Jæren og Dalane

I dag voknet vi altså i gode senger hjemme hos mine foreldre i Stavanger og fikk servert en god frokost før vi tok fatt på neste etappe over Jærens rev. Et fryktet havområde på 100km utaskjærs fra Tananger til Egersund. Desverre fikk vi ikke opplevd de mektige bølgene og de lange strekkene denne gang, da vi måtte ta indre leia langs riksveg 44....

Etter nok et godt måltid på restaurant i Sogndalstrand, et koselig sted med en snegle som logo, hvor tiden selvsagt går veldig sakte, kom vi oss endelig i kajakkene igjen. Mine forelde vinket farvel og lykke til på sjøen, da vi la ut fra Sogndalstrand, med 20km foran oss til Hidra.

Sydvest kommer godt med i sommerregnet

På havet var det nok av bølger å bryne seg på, men av verkommelig størrelse. Etappen fra Sogndalstrand til Åna-Sira gikk i stødig tempo, selv om sjøen begynnte å bli rotete, men herfra begynnte ting å skje!

Reflekssjøen fra de steile klippene av Anortositt, tok seg kraftig opp ved Åna-Sira, i tilegg til at elvestrømmen bidro til å gjøre sjøen vannvittig uryddig og KØDDEN! Hvor langt ut må vi padle for å unngå dette her spurte jeg Bao, som også jobbet iherdig i heksesjøen. Tror det gir seg 3-4km ut fra land ropte Bao og kikket på meg med sitt sindige vesen. Vi måtte rett og slett bare prøve å padle oss gjennom heksesjøen i 10 km til vi var i le av Hidra.

Jeg har sjeldent vært så sjerpet, når jeg padler kajakk som det jeg var i dag. Jeg hadde ikke sjangs til å studere de runde fjellformasjonene av Anortositt og Noritt, som er så rike på mineraler. Jeg måtte bare gynge hoften med bølgene og holde åra gående for å holde kajakken på rett kjøl. Bao Quoc var i samme posisjon og opplevde til og med å bli løftet opp i lufta av ei pyramidebølge, for så å deise ned i sjøen igjen. Da var det på tide med en liten time-out i ei av de små buktene langs klippene. Etter å ha sjekket været og spist sjokolade i 20 min, padlet vi ut igjen i håp om at sjøen var roligere lenger sør. Da dette ikke var tilfelle, snarere tvert imot, mestemte vi oss for å søke nødhavn i Berefjord, som vi visste ville være skjærmet. Bølgene var sinnsykt store i munningen inn til Berefjord, i tilegg til at det lå et svært tau, spent opp mellom to blåser, som vi måtte unngå å hekte oss opp i, da vi surfet inn.

Vel inne i Berefjord, fant vi en koselig teltplass i regnet og sloknet da hodet traff puta :-)