lørdag 25. desember 2010

GOD JUL

Snøen har lagt seg tykk i Stavanger i år også. Alle ferskvannene i byen er frosset og mange benytter anledningen til urban skigåing på vannene som er dekket med 30cm snø. Det er flott å kunne gå ski i Stavanger, men aller helst likte jeg å padle kajakk mellom byøyene under Stavanger kajakklubb sin årlige nissepadling.

Stavanger kajakklubb har et kjempemessig miljø om dagen, med lange havturer, elvepadling, flattvann, kunkurranser og kajakkpolo. Havgruppa er spesielt ivrige med sine onsdagsturer og søndagsturer fra Bjergsted i sentrum. Under nissepadlingen var vi 10 stykker som padlet en liten tur til Langøy for å innta gløgg og pekkerkaker. Etter en kald pause, var det godt å komme seg i båtene igjen, men de ivrigste brydde seg lite om kulden og satte i gang med diverse stønt. Dropp fra brygga og flere eskimoruller førte til litt bading for enkelte, men det var bare koselig.


Jeg fikk prøvelåne en VKV Elite av godeste Smaavoll, for å finne ut om fartøyet lever opp til den enorme skryten som det får. Jeg har også fattet litt interesse for denne typen kajakk til langturer. Kajakkflåten min i dag består av Reval Extreme Type R som til tross for mye bagasjeplass, god dekksrigg og hurtig skrog, er alt for ustødig til å krysse store havstrekk på tur. Min andre kajakk, en snart 30år gammel Svalbard, er glimrende til tur på grunn av det smidige og stødige skroget, men den er tung etter mye reparasjoner og har alt for små luker. Forrige båten min, en Valley Rapier 18, var en glimrende båt pga. hurtighet og stødighet, men den hadde lite bagasjeplass. Så jeg har vurdert VKV Elite som et bra kompromiss mellom det å være en trygg og praktisk turbåt og det å være hurtig i ulike værforhold.

Dommen over VKV Elite
Solid bygget og lett i vekt. Cockpitringen sitter godt støpt i motsetning til mye av det billige tjafset som selges. Lukene er glassfiberlokk med pakninger som låses fast av mange hemper. Ingen problem med frosne luker eller gummiluker som krymper og utvider seg etter temperatur. Roret er solid og enkelt. Det er et enormt blad på omtrent 18x16 cm, som gir skikkelig styring på surf og i sidevind, men det er nødt til å stjele litt energi i form av turbulens. Dette måtte jeg evt forske på i en vindtunell for å si det sikkert :-P.

Det som gjør at jeg likte å padle VKV Elite, er sittestillingen. Jeg sitter som i en flattvannsbåt og får maksimal utnyttelse av kreftene mine fordi jeg sparker med hælen på den faste delen av det midtstillte pedalbrettet, som igjen gjør at jeg kan vri overkroppen og hofta i det glatte setet. Knærne mine sykler opp og ned i midten av cockpiten. Knærne tar jeg kun under cockpitkanten for å rulle eller for å kante båten. Dette er den padlestilen jeg trives best med, og jeg padler selvsagt med wingåre. Detaljen som svekker "flattvanns-egenskapene" til denne kajakken, er den høye ripa og den lave sittestillingen (som kan heves om du har god balanse).

Hastigheten er vanskelig å si nøyaktig, for jeg hadde ikke GPS, men jeg vil anta at marsjfarten er under 10km/t. Til å være en 60cm bred, 530cm lang turkajakk, er VKV Elite veldig rask. Det er kun havracere som går fortere. Min egen Reval Extreme er 615cm lang og vil kunne holde høyere fart og sufe bedre, men det krever sin mann å drive en så lang båt. Selv padlet jeg ASKR marathon i 2009 med en Valley Rapier 18, og hadde smaavoll hengende rett bak i sin VKV Elite. Hadde det vært mer sjø, hadde han tatt meg igjen.

Det var lite sjø på byfjorden denne søndagen i desember, men jeg fikk noen små bølger akten fra tvers. Eliten holdt retningen og viste tendenser til litt surfing. Den føltes veldig stabil for meg, kunne godt tenkt meg å prøve den i noe skikkelig rufsevær. Sålangt vil jeg si at VKV Elite svarer til forventningene og all den skryten båten har fått. Det er trolig det beste kompromiss mellom tur og fart, men vil gi mest glede til padlere med flattvannsstil.

onsdag 15. desember 2010

Innkjøp av sikkerhetsutstyr


Var innom Ut i Naturen i dag for å skaffe litt ekstra sikkerhetsutstyr. Man kan kjøpe seg i hjel på utstyr til havpadling, og mye kan nok kalles overflødig for den gjennomsnittlige padler. Likevel er det mye utstyr som vil gi en hver padler flere marginer, hvis ulykken skulle inntreffe.

På bildet ser du noe av det utstyret jeg mener er veldig viktig for en padletur i utsatt farvann eller åpent hav. Jeg har to slepeliner, en kjøpt og en hjemmelaget. Jeg har flere ganger opplevd behovet for flere slepeliner på kajakkurs jeg har vært på. Det tar mye tid å kveile opp en slepeline, og man kan bli nødt til å kutte den, så det er greit å ha en reserve. Kniven er selvsagt ment for å kutte alle tauene som du potensielt kan vikle deg inn i når du blir stresset. Kniven sitter i en hurtigslire som festes på vesten.

Kommunikasjon er viktig på havet, så jeg har skaffet en vanntett VHF på 1 watt som jeg i tilegg pakker i egnet VHF-futteral. Mobildekningen er stort sett god langs land, så jeg har alltid en vanntett telefon i lommen på vesten og gjerne en i reserve.

Ellers ser man en tradisjonell åretau for å hindre at åren stikker av når du legger den i vannet. Jeg har også kjøpt en egen karabinkrok som er stor nok for åreskaftet. Denne bruker jeg til å sikre åren i stedet for åretauen, som kan skape krøll ved redning og velt. Det viktigste som mangler på bildet er nødrakett og lys. Jeg padler alltid med en liten bluss eller en nødrakett, siden det øker sjangsen for å bli sett av redningspersonell. Også lys er viktig for padling i mørket.

Så vil jeg til slutt poengtere det viktigste sikkerhetstiltaket:


Trening på redning og bruk av sikkerhetsutstyr!

Hvis man ikke trener på å bruke sikkerhetsutstyret i realistiske forhold, vil det ikke kunne gi den hjelpen det er ment å gi. Første gang jeg brukte en slepeline, lagde jeg et salig kaos med tau overalt, men nå som jeg har trent, kan jeg bruke det riktig til å slepe eller dra andre padlere ut av farlige situasjoner.

søndag 12. desember 2010

Lengter til varmere strøk

Dagene i Trondhjem går trott om dagen. Mye eksamenslesing og lite padling. Heldigvis er det fint skiføre i marka og god glid med de nye racer-skiene jeg nylig kjøpte. Jeg vil i den anledning påstå at skigåing er beste vinteralternativ til padling. Hvis du drar på litt ekstra med stakingen, bruker du mange av de samme musklene som ved padling. I tilegg får du noe av den samme kroppsrotasjonen når du går diagonalgang.

En trist nyhet dukket også opp på internettet i dag, om en omkommet padler fra mine hjemtrakter. En mann omkom i havområdet vest for Kvernevik-Tanangerområdet. Tragisk og tankevekkende for oss som driver aktiv havpadling.

Planleggingen av Lanzarote rundt fortsetter. Denne uken hadde vi planleggingsmøte, med blant annet avklaring av forventninger. Vi har studert øyas kystlinje nøye på google earth, der vi kan se hvilke strekk som er mest værutsatt og vanskeligst å gå i land på. Når vi vet hva som venter oss, kan vi lettere ta gode padleavgjørelser underveis.


På kartet ser du padleruten med planlagte overnattingspunkt og distanser. Vi padler mot klokken rundt øya fordi det gir størst sjangs for medvind på nordvest-siden. Padledistansene vil trolig bli justert etter værforholdene. Gjennomsnittlig dagsetappe må være 33km for å komme rundt på 5 dager, men holdningen er at det er ingen skamm å ringe etter kajakkhenger og avslutte tidligere hvis forholdene tilsier det.


Det store høydepunktet på turen, blir å komme til den eksotiske øya La Grasiosa, på nordspissen av Lanzarote. Her skal vi slå leir på en nydelig sandstrand uten tjas og mas fra Miguel og Paulo som hyler etter deg "look look, nice watch" og "coconut, pinnaple, melona, banana".

La Grasiosa er visstnok blitt mer populært for turister, men jeg tror likevel vi får oppleve litt ekte kanarisk "manjana-manjana", avslappet stemning på øya.