lørdag 22. januar 2011

En grå og glad dag på Trondheimsfjorden

Siste dagene i bartebyen har vært begredelige og grå med snøsmelting, takras, regn og glatte veier.
Fjorden var også grå, men likevel glad stemning for de som var sjøveisfarende i kajakk.

Jens, Anders og Peter suser forbi Munkholmen på flo sjø



Vi padlet forbi en av Trondheims flerkulturelle strandsoner, hvor gammelt og nytt er forent i sjønn harmoni. Ved Østmarkneset finner du nemmelig bunkere fra andre verdenskrig, en moderne fyrlykt og nymotens tagging, laget av de gatevise kunstnerspirene fra Trondheim, hvor de utrykker sine indre følelser og frustrasjon gjennom fargerik kunst laget av spraybokser fra Biltema.


Prøvde forresten den nye tørrdrakten min i dag. En Ursuit 4tex i kommando-svart. Jeg følte meg altfor marinejegeraktig i den svarte bekledningen, så jeg måtte kompensere med en nydelig rosa padlevest, hvor den rosa fargen symboliserer støtte til kreftforskning.
Reval Extreme type R var som vanlig upåklagelig i det gråe trønderværet :-)

fredag 7. januar 2011

Endelig fremme, Lanzarote er eid


Siste dag på turen var bare for sjamøretappe å regne. Vi hadde kun 13 km igjen, langs det som regnes for å være den roligste kyststripa på hele Lanzarote. Det var likevel godt å få avsluttet turen med denne lille padleetappen. Også her var det mange fine klippper og strender å se langs land. Vi traff også på Bjarke som var ute og luftet en gruppe turister i kajakk. Han har omtrent daglige turer i dette området med både fastboende og charterturister som ønsker å komme seg litt ut i havkajakk.




Vel fremme i Puerto Calero, kom Astrid og møtte oss. Hun hadde fått en nydelig bandage fra sykehuset og en kjole fra turiststrøket. Vi sprettet champagneflaska og skålte for å ha padlet 165km og rundet den mektige atlanterhavsøya Lanzarote!


Oppfordring til dere havpadlere:

Er du lei av frosne havnebasseng, svett tørrdrakt og kalde fingre?
Dra til Lanzarote og lei en kajakk fra kayak del mar. Bjarke som driver gesjeften, er sørvisinnstillt, har bil med tilhenger og kan det meste om havpadling i området. Han kan enten sette sammen et opplegg for deg, eller du kan bare leie kajakker, slik som vi gjorde. Erfaringen fra vår rundtur, er at det kreves en del planlegging og tanker om sikkerhet for å padle rundt øya. Statistisk sett er det både mer bølger og vind i forhold til det vi hadde, så ikke undervurder det. Du bør også gjøre som oss, å kartlegge farlige klipper på google earth slik at du vet på forhånd hvor du kan og ikke kan gå i land hvis noe skulle skje.

Kajakkene koster 30 euro per dag og er av merke Rotomod (RTM) Ysak. Båtene er raske og stødige, men litt vel myke i plasten og tar ikke så fryktelig mye last, men det skulle ikke være noe problem. Du kan sammenlikne hastighet og lastekapasitet med en Valley Nordkapp om du vil.

Ellers snakket Bjarke om at han skal skaffe surf-ski for utleie. Det er perfekte forhold for det på Lanzarote, fordi du finner alltid noen dønninger eller vindbølger å surfe på!
Håper med dette at flere padlere tar seg en padletur til Lanzarote snart

torsdag 6. januar 2011

Havet slår tilbake på de padlende studenter


Gjennom natten kunne vi høre at vinden tok seg opp et par hakk i forhold til de rolige dagene vi hadde så langt. Under frokosten satt vi og studerte de brytende bølgene som slo inn, for å prøve å finne intervallet mellom de største bølgene. Vinden blåste også en 5-6m/s fra sør, så vi visste at det ville bli motvind nedover i 15km etter at vi kom oss forbi brenningene. Stemingen var litt anspent og mannskapet diskuterte taktikk for hvordan å komme seg gjennom og ut på havet.


Astrid så ut til å like plassen godt og gikk seg en liten tur i byen før vi sjøsatte. Likevel virket det ut som hun var litt bekymret. Som om hun visste at det hvilte en forbannelse over sjøfarende som prøvde seg i El Golfo.

Vi sjøsatte kajakkene rett før klokken 10 og lå klare på stranda til å ta fatt på bølgene.....
Jørgen, den modige havpadler fra Trøndelaget, var første mann ut. Han padlet på med alt han hadde, mot en vegg av vann og skum som reise seg i bukta.......




Jørgen greide såvidt å bikke kajakken over bølgen, før kajakken reiste seg i baugen og ble skyllt bakover i en nydelig bakover surf som endte med et forfriskende bad for Jørgen. Han innså at utfordringen var større enn han trodde, men smilte bredt over støntet og lurte på om vi fikk noen bra bilder av han.

Neste forsøk, var Jørgen, Terje, Anders og Astrid klare i vannet, mens jeg ventet igjen på land som sistemann. De ventet til en stor bølge hadde gitt seg, før de padlet for harde livet i det de håpet var en liten luke med rolig sjø. Da de nesten var utenfor bølgebrytningssonen, vokste en stor bølge mot Astrid, som snudde henne på tvers slik at hun kantret. Plutselig hadde vi en kantret padler midt i brenningene og tre stykker som helst ikke ville inn igjen i brenningene på grunn av faren for å bli vasket over Astrid som lå der og duppet. Ikke greide hun å svømme ut til de andre med kajekken sin heller. Heldigvis hadde hun hjelm.

Selv satt jeg klar i kajakken da det skjedde, så jeg kavet meg utover mot Astrid. Jeg ble vasket frem og tilbake av brenningene og måtte til og med ta en liten eskimorull for å komme på rett kjøl. Vel ute med Astrid, passet jeg på å ligge på siden av henne i forhold til bølgene slik at jeg ikke ble vasket over henne. Jeg prøvde å kontrollere kajakken hennes, men måtte fort gi slipp på den da bølgene vasket den inn på stranda. Jeg bestemte meg derfor for å kaste ut en slepeline til astrid som jeg tror begynnte å bli lei av å ligge i skummet og svømme. Hun holdt fast i slepelina mens jeg padlet inn mot land, men da skjedde det man frykter mest når det gjelder tau. Hun fikk tauen viklet rundt tommelen akkurat i det jeg fikk surf inn mot stranda, slik at tommelen brakk da hun ble dratt etter båten. 

Astrid er ei smart jente, og tenkte instinktivt at hun måtte brekke tommelen tilbake mens hun lå i vannet. Det var trolig ganske lurt, da hun slapp å brekke den tilbake senere. Skulle tro hun hadde sett Rambo, da han knekker skulderen tilbake med en stein etter at han fikk den ut av ledd.


Uansett, gikk det bra med Astrid og vi fikk lagt på noe isposer og bandasje inne på stranda. Så ringte vi 112 og bestillte sykebil, mens jeg satt igjen og passet kajakkene til Bjarke kom og hentet meg et par timer senere. Han ytet god service, kjørte meg til Playa Blanca for å møte de andre tre som hadde padlet nedover og kjørte bagasjen til Astrid til hotellet der hun måtte fortsette siste del av eventyret.








Anders, Terje og Jørgen kunne fortelle om tidenes hardeste padletur nedover kysten før de rundet sørvest-spissen av øya. Mens jeg lå på stranda i El Golfo og ventet på kajakkskyss, padlet de nedover i motvind og heftig store dønninger fra vest. All ære til de tre padlende som kjempet mot havet i 4 timer.


Det var godt å runde av dagen rolig på ei lun strand ved Papagayo på sørøst-spissen av øya. Vi lagde pasta, drakk rødvin og pratet ut om dagens hendelser før vi krøp fornøyde i soveposen for siste gang på turen

onsdag 5. januar 2011

Padlerne nyter livet i sola nedover til El Golfo

Skyfri himmel, ingen vind, men fortsatt en del uryddig sjø nedover langs kysten. De to siste dagene har vi kunnet sjøsette klokken 10, padle 15km i hurtig lett tempo før vi tok lunsj fra klokken 12 til klokken 3. Dette var absolutt noe mannskapet satte pris på. Siden vi greide å padle i 6km/h, kunne vi nyte livet i sola i steden for å kjempe mot klokke slik vi måtte gjøre første dagen.
Fantastisk Geologi
Vi surflandet fint på ei lita sandstrand midt i Timanfaya nasjonalpark. Området har status som nasjonalpark på grunn av de mange vulkanene og det spesielle landskapet med svart oppsprukket basalt. Her er det tydelig at lavastrømmer har veltet ned fra fjellene og størknet veldig fort slik at det dannes porøse, kantede steinblokker.

Lavasmelten må ha vært mafisk, altså rik på tunge, mørke mineraler som jern og magnesium. Vi fant også mye olivin mineraler innesluttet i de mørke steinene. Dette grønne mineralet med formel
(Fe,Mg)2SiO4 er egentlig sjeldent på jordens overflate siden det størkner ved temperaturer rundt 1400 grader, men i dette tilfelle har lavaen brakt disse mineralene opp fra det underliggende magmakammeret.

Mineralene selges forøvrig på turistplasser for 4 euro per stein, mens vi kunne plukke så mange vi ville på stranda.


Den fryktede stranda i El Golfo

El Golfo er en fantastisk liten landsby, og den siste byen langs nordvest-siden av Lanzarote. Stedet er kjent for sin geologi. Mange turister stopper her hver dag for å ta bilde av de lagdelte klippene i svarte, gule og røde farger. Stedet er også fryktet av sjøveisfarende på grunn av de heftige brenningene langs kysten. Vår venn Bjarke, kjørte derfor nedom tidligere på dagen for å sjekke forholdene for landing. Han konstaterte at sjøen var såpass rolig at vi lett kunne surfe inn på stranda og telte der.

Da vi kom til El Golfo merket vi hvordan dønningene plutselig slo opp i det de traff grunt farvann. Akkurat som i La Santa, hadde vi fått beskjed om å sikte på en bestemt plass, mellom brenningene. Landingen gikk derfor smertefritt og vi gjorde stor suksess blant turistene da vi surfet inn.

Da vi bestillte entrecote på restauranten og sa vi hadde landet i kajakk, fikk vi stor aplaus fra de lokale resteuranteierne. Aldri før hadde de møtt kajakker som hadde landet i El Golfo. Vi hadde virkelig vært heldige med været denne uken. Vanligvis pleide sjøstrøyten å stå langt oppover strendene her.

tirsdag 4. januar 2011

Kosepadling til La Santa på dag 3


Å vokne til soloppgang og stille hav på stranda på La Grasiosa er kansje det nærmeste man kommer paradis. Det var en nydelig morgen, hvor vi nøt frokost og kaffe på den avslappa campingplassen.

Også padleetappen ble veldig avslappende denne dagen. Vi hadde tross alt kommet i rytmen, spist mye karbohydrater og sjøen var speilblank til å begynne med. Vi unnet oss nærmere tre timer lunsjpause på ei strand like sør for den kjente surfestranda Famara.


Under hele turen holdt vi til venstre, med hav på ene siden og vulkanske bergarter på andre siden. Vi siktet som regel på neste nes eller klippe og vi kuttet mange bukter fremfor å ligge klistret i fjæresteinene. Da var det kjekt å kunne holde 20 spørsmål og synge noen gamle sjømannsviser for å få timene til å gå. Heldigvis fikk vi også se noen båter som passerte oss i ny og ne. Men kansje mest spennende var det å se alle de rare menneskene som oppholdt seg langs klippene. Det var turister på flukt fra strandpromenaden, fiskere, nudister og syklister.


 Surfebyen La Santa

Vi merket allerede etter lunsj, at sjøen var mer urolig nedover kysten i forhold til strekket fra Grasiosa og ned til Famara. Dønningene kom inn fra nordvest og reflektertes fra klippene. Det var også et lite vindpust på 3-4 m/s, ikke at det betydde noe særlig. Padlingen gikk likevel greit nedover siden vi holdt oss unna brenningene langs land. Omtrent en tredjedel ned langs nordvest-kysten av Lanzarote, kom vi til surfebyen La Santa. Her lå det tett i tett med sortkledde surfere i bølgene og ventet på den syvende bølge, siden tommelfingerregelen sier at hver syvende bølge er ekstra stor. Selv hadde jeg veldig lyst å prøve meg i bølgene sammen med surferne, men fant ut at jeg trolig ville fått mange illsinte spanjoler etter meg om en gul torpedo av en kajakk plutselig meide dem ned.


Bjarke som driver kajakkutleiefirmaet, kayak del mar, har under hele turen sendt oss værmelding og vurdering av landingsforhold ved de ulike overnattingsstedene. Siden bølgene er store på nordvest-siden og bryter heftig mot land, dirigerte han oss inn mot en liten slipp for fiskebåter midt i La Santa. Dybden var såpass bra utfor havna, at bølgene ikke brøt ved innseilingen. Vi møtte faktisk Bjarke på sykkel i La Santa, som var nyskjerrig på hvordan turen hadde gått sålangt.

Han kunne da fortelle at en gruppe på 4 padlere på rundtur i dobbelkajakker, hadde hatt problemer med innseilingen her for et par år siden. Dønningene var da 8 meter høye og brøt kraftig på begge sider av innseilingen, slik at padlerne valgte å snu og padle de 30 kilometerne tilbake til La Grasiosa for å komme trygt på land. Da forsto vi at vi var heldige med været denne uka!

Overnattingen i La Santa var forøvrig også veldig spesiell. Vi overnattet på en liten sandflekk i havna, med mange turister, fiskere og surfere som kom innom for å spør hva slags tøffinger vi var som kom i kajakk og slo opp telt i havna.

mandag 3. januar 2011

Charterpadlerne runder nordspissen

Dag to i padleparadis startet mye bedre enn dagen i forveien. Vi innså alle at vi hadde startet litt for hardt og tatt oss litt for mye ut dagen før. Derfor ble det rolig start oppover langs nordøst-kysten. Det rolige tempo skulle ikke vare evig, da vi innså at vi kunne komme til å få samme problem som i går, lite tid på slutten. Vi dannet et tauelag og padlet på for å komme til lunsjstranda ved Jameos del Aqua.

Surflanding ble mer og mer interessant for hver strand

Astrid har fått store padlemuskler på turen
Etter lunsj bar det videre nordover mot havnebyen Orzola og norsspissen av øya. Padleformen tok seg raskt opp og vi oppdaget av vi lå veldig bra an i forhold til tidsskjema. Derfor unnet vi oss litt rulling, steinhinking og sightseeing på nordspissen.


Jørgen ville også hinke seg inn på nordspissen for å slå lens, men det var ikke så lett.


Det var nydelige forhold da vi rundet nordspissen. For første gang fikk vi padle i et sund med land på begge sider. På venstre side steg en mektig klippevegg av lagvis avsatte eruptive bergarter, mens La Grasiosa lå¨som en flat sanddekket øy med et par små fjelltopper på høyre side.

Vi gikk i land rett sør for havnebyen Caleta del Sebo, på en skikkelig koselig campingplass. Alle turistene på campingplassen hilste på oss sjøfarende og pratet livlig om fint vær og gode surfebølger. Det viste seg at La Grasiosa er veldig populært for charterturister som ønsker en avslappa, ikke materialistisk ferie. Her på øya er det få biler, sand i gatene og snaut 700 innbyggere. Eneste problemet var magre løshunder som hadde rømt fra en kenel like ved, for å tigge mat av campingturistene.

For å belønne padlemannskapet for to dagers hard padling, bestemte vi å gå på restaurant. Jørgen, som var ernæringseksperten blant mannskapet, var bekymret for at vi fikk for lite karbohydrater. Han var ekstremt sulten og ønsket kun å få i seg en stor porsjon med næringsrik mat for å bygge opp den han hadde tært gjennom dagen.

Skuffelsen var derfor stor da vi fikk en liten skosole av en entrecote, pommes frites og et par tomatbåter, uten noe saus. Vi visste at maten på kanariøyene er mye sarv og tjafs som de pakker på turistene, men de kunne i det minste laget større porsjon når de så fem sliten Nordmenn på tur. Det endte med at Jørgen kjøpte oss noen berlinerboller til desert, før vi gikk tilbake til teltet og spiste en stor bolle frokostblanding.

søndag 2. januar 2011

Første padletak i Spansk farvann

Alt ligger til rette for at vi skal få en fin start på turen. Vi har spist godt, lagt oss tidlig kvelden i forveien, sortert alt utstyret vi trenger og sjekket værmelding.

Vi var ganske spent på hvordan padleformen er på denne årstiden, men det gikk over all forventning med ivrig pangstart ut fra havna.

Dagens etappe gikk fra Puerto Calero ved sørøst-kysten og videre oppover langs turist-resortene på østkysten av Lanzarote.




En av mannskapet på turen, Terje, hadde aldri vært på charterferie før og var skeptisk til det å reise med apollos charteropplegg. For å spare han og resten av mannskapet fra de mange fristelsene langs strandpromenaden, padlet vi godt ut i havet forbi turist-resortene.


I øyas hovedstad, Areciffe, ble vi møtt av illsinte badevakter på stranda som begynnte å rope og vinke oss vekk allerede 60m fra land. Ingen allemannsrett på den stranda nei. Vi fikk nå uansett kikket i havnebassenget og spist noe brødskiver og frokostblanding før vi skyntet oss videre.

Første padledag var forøvrig en av de hardeste, fordi vi vikk litt motvind på slutten i tilegg til at det var den lengste etappen på 32km. Vi fikk mye refleksbølger fra land og vind det siste stykket, så vi dannet et slepelag for å holde tempo oppe.

Landingen var heller ikke bare bare. Vi visste fra google earth satelitten at det var ei lita bukt med sandstrand rett rundt neset, men neset var langt og bukta var vanskelig å se. Alt annet var bratte klipper som du helst ikke vil ligge å skure kajakken inntil. Heldigvis så vi stranda før det ble mørkt og vi fikk dratt kajakkene over en masse rullesteiener til en fin flate.

Her kokte vi pasta carbonara og sov under åpen himmel.