fredag 17. juni 2011

Siste dag av Vestlandsseilasen 2011

Seilasen så langt vært veldig effektiv og fin. Vi la fra kai på søndag 12.juni og er nå på siste etappe nedover mot Sotra, Bergen. Desverre bød siste dagen på gråvær og ingen vind, men det var mye spennende geologi langs land.....

Solund Devonbasseng


Rett sør for Værlandet gikk vi gjennom trange sund, i et område kalt Solund, rett ved munningen av Sognefjorden. Her kom vi tett på de skurte bergartene langs skipsleia og vi kunne lett se at her var det noe spektakulært!



















Selv på avstand kunne vi se hvor grov bergarten var. Omtrent som gammel tysk bunker-betong med masse småstein i for å tynne ut den kostbare sementen. Det kunne faktisk vært tilfellet også, eneste forskjell er at småsteinene i bergarten her, er 400 millioner år gamle steiner som har blitt fraktet ned i ei grop sammen med sand og silt. Bergarten kalles heller ikke tysk bunker-betong, men konglomerat, og disse gamle gropene kalles Devonbasseng ettersom de ble dannet i perioden Devon for ca. 380 millioner år siden.



Fra Landet blir til

 La Norge revne og fyll riften med sand og grus

Tidligere på seilasen observerte vi hvilke kollisjonskrefter som har omdannet bergartene på nordvestlandet. Gneisen på Stadlandet var tydelig preget av forskyvning, trykk og press. Når det gjelder Devonbasseng, slik som vi seilte forbi i dag, kommer det av at landet ble strekt, etter kollisjonen med det som i dag er Grønnland.

Figuren viser hvordan de grå-brune bergartene presses over det røde laget under. Deretter oppstår rifter på langs av kysten og bergartene sklir fra hverandre langs sprekkene fordi det gamle Grønnland og Norge beveger seg fra hverandre.

Sprekkene og forsenkningene ble fylt opp av grov sand og småstein som ble fraktet med elvene som gikk ned fra fjellene i innlandet. Vær, vind og bevegelser i fjellet, gjorde at de relativt nyskapte fjellene ble erodert, slik at elvene som rant mot kysten førte med seg stadig mer grus, sand, silt og leire. Bassengene av sand og grus kan i dag sees som forsteinede bergarter, også kalt konglomerat eller sedimentære bergarter. Selv om det trolig ble skapt mange slike basseng, er det kun noen få som eksisterer på vestlandet i dag. Foruten Solund, som vi seilte forbi, finnes Hornelen, Kvamshesten og Håsteinen, alle ligger i Sogn og Fjordane.

Utvikling av Devonbasseng, Fra Landet blir til
Politisk engasjert konglomerat sier klart i fra hva han mener!

Marinens kronjuvel, KNM Skjold er også på tur gjennom Devonbassenget!

torsdag 16. juni 2011

Kaffiseilas i steikende sommersol


Torsdag morgen våknet vi til strålende sol på Silda. Nydelig vær til å være på sjøen, kun ikledd shorts or t-skjorte, men svært lite vind første halvdel av dagen. Mens vi gikk fra Måløy og nedover på innsiden av Bremangerlandet, fikk vi en May-day på VHF'en om en førerløs båt som lå og drev ved munningen av Nordfjorden. Totalt 7 båter og et Sea-King letet i området etter mulige personer i nød, før de avsluttet søket i 3-tiden. Det viste seg at båten må ha slitt seg fra fortøyningene, ingen var savnet.

Hesten i havet


Etter å ha passer Florø, Norges vestligste by, så vi en majestetisk klippe reise seg på andre siden av Stavfjorden. Dette landemerke som ligger helt ut i havgapet ved Værlandet, kalles Alden, og er ei øy med en 500m høy fjellrygg. Blant sjøveisfarende kalles den bare for hesten! Hvis man ikke ser hvorfor klippen kalles hesten, kan man se for seg Lucky Luke som rir på klippen, som om det var en sadel.


Kveldsunderholdning - Verdens vakreste sjøreise

Ettersom pubben på Værlandet stengte tidlig denne torsdagskvelden, trakk vi ned i salongen for en koselig aften med Hurtigruten spesial. Som hyllest til den trofaste hurtigrutelinja, sendes hele turen fra Bergen til Kirkenes og tilbake, som et 5-dagers kontinuerlig TV-program.
Som sjømenn, ble vi raskt oppslukt av sendingen hvor man kunne se baugen av Midnattsol smyge seg gjennom trange farvann oppover mot Sogn. For hver båt som passerte Hurtigruten, sjekket vi marsjfart, flaggnasjon og bruttovekt til skipet ved hjelp av skips-sporings-system på internett.

Kaptein Daniel lar ingen båt passere Hurtigruten uten full sjekk i  marinetraffic.

Utsikt fra broen på Midnattsol er kveldsunderholdning ombord på Vita

Den ekte utsikten fra Værlandet

onsdag 15. juni 2011

Stadlandet

De seilende studenter la ut fra Ålesund havn, tidlig onsdag morgen, med kurs for det beryktede Stadlandet. En klippe så stor at ingen mann i verden kan klatre den. Et nes så langt ut i havet, så Terje Vigens ytterste øer blir bare for barnemat å kalle. Et land, så høyt at det stopper driftende skyer langs Norskekysten og skiller landet i to på værmeldingen! Et hav utenfor Stad, hvor tusenvis av skip har forlist og gjenferd av gamle sjømenn lusker langs klippeveggene, på jakt etter landkrabber og andre grønnskollinger.

Dette er Stadlandet!!




 Vi var heldige med været denne gang. Litt gammel sjø, lite vind og sol :-)
Stadlandets geologi
Strukturgeologisk kart over Stad. Gneiss domes in orogeny
Du kan ikke unngå å se den flotte geologien langs Stadlandets steile klipper. Her er geologien blottet for alle som seiler forbi og man kan lett tenke seg til hva som har skjedd her:

Bergarten på Stad og i området rundt nordvest-landet er gneis med forskjellige karakterer. Gneisen her stammer fra urtiden, altså eldre enn 1000 millioner år siden, men den ble omdannet under den kaledonske fjellkjedefoldningen for ca. 420 millioner år siden.

Omdanningen av bergarten innebar økt trykk og temperatur fordi det som i dag er Grønnland, krasjet oppå det som i dag er Norge, slik at bergartene langs vestlandet ble presset ned og omdannet. Vi finner blant annet tegn til heftig omdanning i området, fordi det finnes ørsmå mengder diamant i området utenfor Ålesund. Fordi diamant krever ekstremt høyt trykk og temperatur for å krystallisere, kan vi si at disse bergartene må ha vært presset dypt ned i jordskorpa av platetektonikk.

Hvis vi ser på bildet fra sørvestsiden av Stadlandet, ser vi at gneisen ligger liksom i lag på skrå. De ulike lagene, eller fargene i gneisen kommer av ulikt mineralinnhold. Det kan også være at bergarten en gang i tiden var lagvis før den ble omdannet. Det er vanskelig å si med så gamle bergarter.

Man kan også tenke seg at foliasjonsretningen eller lagene ligger på skrå fordi de er blitt presset slik da Grønnland krasjet inn fra nordvest..

Silda båthavn

Kveldens lune havn, sør for Stad ble Silda. Ei koselig lita øy rett før Måløy, hvor de virkelig har gjort det koselig for sjøveisfarende som stikker innom.

Her møtte vi ei kliss naken lita havfrue som satt på en påle ved innseilinga og ønska oss velkommen. Jeg ser for meg at mang en sliten sjømann har verdsatt hennes lune smil i det de kommer inn fra storhavet utenfor Stad med dagens fangst.

Vi møtte også "Moods of Norway" båten i havna og konkluderte med at det måtte være et stort internasjonalt motesjow på vei til fiskeværet Silda.

tirsdag 14. juni 2011

Vestlandsseilasen dag 3 Harøyfjorden

Kajakkekspedisjon innom Bud


Ettersom vi seilte nærmere 90 nautiske mil på mandag, fra Kongensvoll ved Snillfjord til Bud, sør for Hustadvika, unnet vi oss en rolig morgen i Bud. Det ble stor-vask av mannskapet i havna, innkjøp av mer mat og nydelig frokost i salongen. Plutselig så jeg to kajakkpadlere i full utrustning, lagge til kai ved en av flytebryggene i havnebassenget. Jeg tenkte med en gang at det måtte være ekspedisjonen fra Trondheim til Oslo, som jeg nettopp leste om i Byavisa i Trondheim.

Det skulle vise seg rett. Det var Truls og hans kompanjong Tony som nettopp ankom Bud etter forholdsvis strabasiøs padling i rotete sjø langs Hustadvika. De var i godt humør og hadde rikelig med brunfarge i trynet, men fortalte at de hadde hatt mye dårlig padlevær så langt på turen fra Trondheim. Jeg håper Truls og Tony får en fin tur til Oslo og håper de blir å se mer i padlemiljøet i Trondheim etter turen. Les mer om padleekspedisjonen Her.

 Sjørbuk


Mitt største ansvar her på skuta er å sørge for at mannskapet ikke får sjørbuk! Dette er en god gammel sjømannssykdom som rammer langveisfarende sjømenn som ikke får i seg frukt og grønnsaker fordi hermetikk er det eneste som holder seg over lang tid.

Som stuert, eller forpleiningsansvarlig som det også heter, sørger jeg for å handle nok frukt og grønnsaker, men det er vanskelig å tvinge det på mannskapet. Egg og bacon er jo så godt både til frokost, lunsj og kvelds :-)



Spinnaker og vinskvetten nedover Harøyfjorden

I skrivende stund, seiler mannskapet nedover den lange, breie Harøyfjorden på vei mot gnierbyen Ålesund. Spinnakeren står så fargerik og flott i baug av båten, mens vinskvettens balader ljomer ut på dekkshøytelerne til glede for de to Strilene ombord.



mandag 13. juni 2011

Vestlandsseilasen 2011

Da var det endelig tid for årets vestlandsseilas fra Trondheim til Bergen. Dette er en fantastisk seiltur langs Nordvest-landet gjennom fjorder, over Hustadvika, Stadt og den kjedsommelige Trondheimsleia. Dette er altså fjerde året jeg seiler den samme turen nedover, i tillegg til at jeg seilte med Bao fra Florø til Trondheim i høst. I år seiler jeg sammen med fast kaptein Daniel og hans broder Andreas på skuta Vita.


Det var veldig hyggelig å bli kjørt til kaien søndag morgen, hvor vi møtte Mandy som så gjerne ville være med til Kongensvoll og oppleve litt Norsk sjømannsliv før hjemturen til Tyskland.

Ann Christin ønsket oss til lykke på reisen og vinket farvel til de sjøveisfarende studentene.


I skrivende stund, kl. 14.00 2. pinsedag, tuffer vi nedover den uendelig lange Trondheimsleia, uten vind, men heldigvis med godt humør. Kapteinen selv har nå mekket noe egg og bacon til mannskapet, som jeg gleder meg stort til å fortære etterfulgt av en skarp kopp kaffe!

torsdag 9. juni 2011

Test av Tur-racer Elio Carbon

Endelig fikk jeg prøve Jørgens tur-racer, en lekker svart liten ninja kajakk, bygget kun for trening, til nøds mosjon. Kajakken het Eio Carbon Cobra og veide kun 10kg!

Båten var en typisk tur-racer, slik jeg padlet mye på Stokkavannet i Stavanger. Den har en annen skrogform enn havkajakk og skal padles på en nnen måte også. Båten har en rett vannlinje, uten såkalt rocker, altså buet skrogform. Derfor var kajakken ekkel å padle i bølgene fordi bølgene slo over baugen, i stedet for at den danset over bølgene.

Selv om båten er mye mindre stabil enn havkajakk, har den ganske god bredde bak cockpit, slik at primærstabiliteten er høy på flatt vann. Problemet i bølgene er at du sitter høyt på et lite racing-sete, så eneste mulighet for stabilisering i bølgene er ved å vrikke på rumpeballene :-P

Vi padlet en liten tur utfor moloen for å sjekke hvor lenge jeg orket å padle med tur-raceren før jeg velta eller søkte ly. Til å begynne med gikk det greit med bølgene på skrå forfra, men nærmere Pirbadet, var sjøen uryddig og svært ukomfortabel for en tur-racer.

Da jeg tok flere støttetak enn jeg tok padletak, var det på tide å gi seg, så jeg padla inn til Pirbadet, hoppet i vannet og kravla opp på steinene med den 10kg lette kajakken på skulderen, for så å sjøsette i roligere farvann på innsiden.

På flattvann, er båten mye kjekkere å padle. Du får en vannvittig akselerasjon med så lett båt og toppfarten jeg oppnådde var 15km/h. Til gjengjeld er båten kun 520cm lang, så man kunne kjenne at den sakket farten mellom hvert padletak, i motsetning til min 6,15m lange Reval som bevarer bevegelsesenergien bedre.

Konklusjonen blir at tur-racer er gøy på flattvann, men en hav-racer med litt mer volum i baugen og bøtteformet sete, vil gi mer muligheter for bølgepadling.

fredag 3. juni 2011

Burgertur til Flakk i hurtig lett tempo

I dag var den store dagen for hurtig lett padling til Flakk for å spise den beryktede "kysten rundt" burgeren på Flakk fergekai.

Kaien har i mange år vært et yndet rastested for langveisfarende padlere i Trøndelaget på vei ut eller inn av den mektige Trondheimsfjorden.



Temaet for turen, var som nevnt hurtig lett tempo, et begrep som ofte brukes i kajakkverden når rutinerte padlere inviterer til tur. For en uerfaren padler, kan hurtig lett tempo høres ut som et trivelig og overkommelig tempo der man såvidt kjenner svettedråpene piple frem, men realiteten er at "hurtig lett tempo" brukes som en mer formell, snill utgave av det som egentlig burde het "sinnsykt høyt tempo".

Turen var forøvrig også treningstur frem mot Trondhjems kajakkløp 10.sept.

Burgeren er fortært i det vi liker å kalle padlernes faste hjørne av Flakk fergekai-inn.
Uansett, Jørgen og meg fikk motivert våre to "nybegynnere" til å holde høyt tempo, de snaut 10 kilometerne til Flakk fergeleie. Jeg padlet slagskipet mitt Reval Extreme, Sven padlet plastbalje med dragkoeffisient lik en lekter, mens Jørgen og Ingrid padla en K2 reignbue laser, også med drag koeffisient lik en lekter.

Den saftige burgeren på Flakk gjorde susen for fire studentpadlere i hurtig lett tempo.....


 Etter hver sin dobbel cheese baconburger, med ekstra bacon, tousand island-dressing, sylteagurk og tomat, levert fra Kysten rundt, bar det hjemover. Jørgen og meg bestemte oss for å bytte båt, slik at Jørgen fikk prøvd slagskipet mitt for første gang. Han var mildt sagt overlykkelig for å padle en båt som faktisk skar gjennom vannet i stedet for å skyve vannet foran seg. Han påpekte dette omtrent 20 ganger på vei hjemover langs Trondhjems vestlige sjøside, for å gni det inn til oss som strevde med baljene.

Ved hjelp av moderne posisjoneringsverktøy, målte vi farten til Reval Extreme-kajakken over jordens overflate. Grafen over viser hastigheten som ble padlet ved gitt tidspunkt.
Distanse Skansen - Flakk:    19km
Gj.Snittsfart:                         7,4km/h

Ønsker med dette å oppfordre alle Trondhjemspadlere om å trene frem mot Trondhjems kajakkløp 10.sept som går samme trasé t/r Flakk :-)