mandag 23. januar 2012

Bygging av Baidarka inuittkajakk

Kjære padlevenner, padleuvenner og nyskjerrige mennesker som enda ikke har satt sin rompe i en kajakk!
Jeg har nå bygget min første kajakk etter 14 års padling i fabrikkbyggde kajakker. En klassisk Iqyax (Baidarka) seildukskajakk opprinnelig fra de Alleutiske øyer i Alaska. Jeg skal nå berette om kurset, kajakken, inuittene og gleden av å bygge noe med hendene!

Alleutiske inuitter og deres padlevaner

Da mennesker fra Asia vandret over Bering-stredet mellom Sibir og Alaska for flere tusen år siden, valgte noen særinger å slå seg ned på de ugjestmilde Alluittiske øyene, fremfor å trekke nedover vestkysten av Amerika til California eller andre hippere steder. De Alluittiske øyene danner en vulkansk øybue skapt av lava som stiger opp på grunn av subduksjonen av stillehavsplaten under den Nord-Amerikanske platen. I tilegg til at øyene preges av mye røft vær og lave temperaturer, tyter det til stadig vekk lava og aske ut av vulkenene, noe som virkelig bidrar til å gjøre forholdene barske!

Så hvorfor begynnte disse særingene å padle kajakk? Det var ikke for mosjon, konkurranse eller rekreasjon, slik vi gjør i dag, men faktisk en nødvendighet for å overleve. Matfatet på de Alluittiske øyene var snaut på grunn av de karrige og kalde forholdene. Sjøpattedyr og fisk, var på mange måter den eneste maten folk kunne skaffe seg og derfor var det nødvendig med en eller annen form for båt. Ideen med å lage en liten smal båt med dekk som man satt i, var i så måte ideel, da det var sikrere enn kano og raskere enn robåt. Da også trær var en sjelden ressurs på øyene, måtte man bygge båtene med minst mulig tre og selskinn ble derfor valgt som det ytre skallet av båten. Inuittene designet dermed Iqyax'en, som den het på alleuttisk, en lang, rettkjølt seildukskajakk med ramme av spanter, ræling og kjøl.

Iqyax'en som senere ble kalt Baidarka, av russerne som oppdaget Alaska på midten av 1600-tallet, skiller seg fra den tradisjonelle Grønnlandskajakken ved at den er lenger, mer volumiøs og med cockpiten trukket lenger bak. Mange oppdagere opp gjennom tidene har vært fasinert av disse inuittkajakkene og vår mentor på kajakkbyggekurset Anders Thygesen, hadde mange teorier om disse spesielle farkostene. Først og fremst var kajakkdesignet bestemt av bruksområdet og forholdene hvor kajakken ble brukt. Felles for grønnlandskajakkene og baidarkaen var at de skulle brukes til jakt. Dernest ble de også brukt til transport, stort sett til og fra jaktområdene. Baidarkaen, eller Iqyax som den heter, var ekstra lang fordi den skulle brukes over større havstrekk mellom de Alleuttiske øyene, mens grønnlandskajakken var liten og manøvrerbar for å jakte sel i fjordene langs kysten av Grønnland. Anders Thygesen påpekte også at Iqyax'en endret seg i løpet av tiden russerne kontrollerte Alaska. Inuittene ble tvunget til å jakte sjøoter, da skinnet var ettertrakted handelsvare og måtte padle langer og lenger for å finne den minkende sjøoterbestanden. Derfor ble Iqyax'en bygget lenger for å være mer effektiv i store havdønninger og over lange strekk. Beretninger fra oppdagere i området har beskrevet Baidarka kajakker på nærmere 7m med råsterke padlere som holdt 20km/t i medsjø!


Tilpassning av kajakken

Det har alstå vært tradisjon å tilpasse Iqyax'en til forholdene man padler i og personen som padler. Derfor satt jeg lenge i tenkeboksen før kurset for å bestemme hvordan båten skulle være. Med mange års padleerfaring og litt tips fra Anders Thygesen og Bao Quoc, som har padlet Norskekysten i Baidarka, kom jeg frem til at lengden skal være 545cm for å ha nok vannlinje til å kunne oppnå høy fart, uten at det går vesentlig ut over manøvrerbarheten. Bredden skulle være 54cm, for å gi nok stabilitet i grov sjø, samtidig som det ikke er for baljete. Andre tilpassninger jeg ønsket var høyt fordekk for å kunne sitte med høy knær for effektiv padling i tilegg til en relativt stor cockpit for lettere inn-ut-entring.

Ræling


I og med at jeg kom for sent til kurset på grunn av Charterpadling på Lanzarote, måtte jeg raskt hive meg i arbeidet for å komme ajour med de andre 6 kajakkbyggerne. I motsetning til tradisjonelle robåter i tre hvor man begynner med kjølen, starter byggingen av seildukskajakker med rælingen, altså formen på dekket. To 2x1 tomms stendere av furu ble spendt opp til å forme skroget av kajakken. Her var det mulighet for individuelle tilpassninger av skrogformen.
For hver 20cm langs undersiden av rælingen, skar jeg ut spor til spantene ved hjelp av bor og en skarp kniv. Stenderne som utgjorde rælingen ble etterhvert skrudd sammen i akter og baug ved et stykke tre som gjorde at rælingen fikk sitt rette spenn og symetri.


Dekksbjelker ble så skrudd på plass mellom rælingen. Først med rette på bakdekket og senere de krokbøyde dekksbjelkene på fordekket. For å holde rett vinkel på rælingen gjorde jeg speidersurringer med vokset hampetau.









Borer hull til treplugger for å feste baugen til dekkpartiet


 Iqyax - et kunstverk

Da baugpartiet skulle skjæres ut i kryssfiner, så jeg muligheten til å utfolde mine kunstneriske evner. Jeg følte med ett at jeg var tilbake i kunst og håndverkstimen på grunnskolen, hvor jeg laget allskens rare figurer i tre som jeg prakket på tanter, onkler og besteforeldre i julegave. Når Anders Thygesen i tilegg nevnte at inuittene var opptatt av detaljer og finish på sine kajakker, fikk jeg enda et påskudd for å pynte litt på Iqyax'en min.
Hva var vel bedre enn å designe baugen som en liten sel som kikker opp av vannflaten mens jeg mater på gjennom bølgene?

Selen fikk mye kritikk og assosiert med Donald duck :-(




Spanter


Er kajakken symetrisk?
Spante-emnene ble først nøye utvalgt med tanke på treets styrke og åringer. Deretter høvlet vi spantene runde på ene siden.
Den kansje tøffeste jobben ved kajakkbygging er bøying og tilpassning av spantene. Denne jobben ble gjort av kajakkspesialisten selv ved hjelp av damping før bøying. Fokuset var høyt og spenningen stor når sjefen konsentrert tilpasset spantenen med perfekt bøy for kajakksproget.



Langsgående lister på akterdekk og fordekk

 Behandling med linolje

Etter at hehe rammeverket var ferdig, ble det malt med linolje for å bevare treverket bedre. Kajakkspesialisten hadde tilsatt litt rødpigment i olja for å gi en karakteristisk rødfarge på ramma som var tradisjon blandt alluittene.


Selen i baugen måtte modifiseres etter kraftig kritikk. Undertegnede er meget fornøyd med kunstverket

 Montering av duk


Den tykke bommulsduken ble først sydd til å forme baugen og akter, slik at den kunne strekkes bakover og tres over akterstevnet. Dette var en skikkelig mannsjobb som krevde hele mannskapet av 7 kajakkbyggere i tilegg til spesialisten selv. Om duken skulle bli stramm som trommeskinn, måtte krefter til! 


For å få duken stramm rundt rammeverket, måtte duken strammes i to omganger. Først ved å sy løkker rett innenfor rælingen på dekk av Iqyax'en. En ekstra sterk line ble brukt til å stramme duken som ved en korsett. Resultatet ble en stramm og fin duk på undersiden av Iqyax'en. Siste del av strammingen ble gjort ved å sy sammen duken med flere sømmer langs midten av dekket. 



Fornøyd syerske!

Cockpit og luker - kronen på verket

Siste del av arbeidet var høvling og pussing av cockpitring og lukeåpninger. Dette er det første man legger merke til ved en kajakk og måtte derfor gjøres med flid. Selv valgte jeg å ha en relativt stor cockpit, en stor lasteluke bak og en midtstilt liten luke foran. Lukene ble sydd på duken med flere runder vokset hampetau.




 Stolte kajakkbyggere!


Kurset ble avsuttet lørdag kveld, en uke etter at vi kom til Vestfossen, med brask og bram og jobbing til sent på natt for å male kajakkene med grunning. Selv om vi jobbet lange dager, kuttet oss på hendene og strevde i blant, var det et kjempetrivelig kurs! Jeg storkoste meg og ser tilbake på det gode selskapet med de 6 andre kajakkbyggerne og kajakkspesialisten selv.

søndag 22. januar 2012

Charterpadling Lanzarote 2012

Den første uken av det nye året utspant seg som et eksotisk padleeventyr sammen med hyggelige mennesker ved sydlige breddegrader!

Som en slags reprise på fjorårets runding av Lanzarote, dro 7 ivrige padlere fra NTNUI, TKK, Stormgjengen, Bjørns kajakk og THPK på chartertur med avreise fra Norge siste dagen i det forrige året.
Det var utrolig morsomt å feire nyttårsaften på strandpromenaden i Puerto del Carmen med det demokratiske band og høy cigarføring! På slaget 12 hoppet vi alle i Atlanterhavet for å vaske vekk fjorårets skit samtidig som vi gikk rene opp av vannet og inn i det nye året, fantastisk!

Wingåre vs. eskimoåre i Nelo Surf-ski
Dagen derpå tok vi det relativt rolig, kun en liten ettermiddags sprell hos kajak del mar for å teste hans nye Nelo surfeski. Vi plasket rundt ved havna i alt fra sylskarpe race-surfski's til fiskekajakker, alt måtte prøves. Mia måtte til og med prøve eskimorull med surfski, uten særlig hell.

Selve padleturen startet vi mandags morgen fra Orzola på nordspissen av Lanzarote, hvor vi padlet ut i noen svære havdønninger, før vi vendte nedover til Caleta del Sebo på La Grasiosa.









Campingplassen ved Caleta del Sebo var basen vår i 4 dager, et avslappende sted hvor surfere, hippyer og livsnytere bor i telt gjerne flere uker i strekk. Etter fjorårets tur, skjønte Anders at slakkline er vanskelig å få spendt opp, da øya såvidt har trær! Men gleden var stor da vi fant to påler å spenne opp slapplina mellom. turens store slakkline mester må sies å være Bjørn, som i løpet av et par dagers terping, mestret slakklina som en linedanser!


For å opprettholde tradisjonen med å runde en Kanariøy, bestemte vi oss for å runde La Grasiosa som er ca. 26km i omkrets. Turen skulle likevel bli en del lenger enn forventet på grunn av de sinnsykt store bølgene som brøt mot land. Vi måtte holde mange hundre meter ut fra land for å være sikker på at en kjempebølge ikke ville bryte i fanget på oss og i værste fall skape en risikofyllt redningsoperasjon. Vi våget heller ikke å gå i land på stranda hvor vi planla lunsj, så det ble gode 24km i kajakken før vi kunne gå trygt i land på andre siden av øya!

På sørsiden av øya, derimot, var mølgene litt snillere, så her var vi flere dager å trente på surfing med havkajakk i de brytende bølgene inn mot stranda. For dem som ikke har prøvd dette, vil jeg anbefale det på det sterkeste hvis du vil få inn rask respons og gode padletak. Kort fortalt, padler du på alt du greier når du ser bølga bygge seg opp bak deg. Jo mindre bratt bølga er, jo mer fart må du ha for at den ikke skal gå under deg. Når hekken løfter seg og du ser baugen synker litt ned, betyr det at bølga skyver deg framover og du må nå legge åra over på styretak bak med mye trykk på bladet for at kajakken skal gå rett frem. Til syvende og sist vil kajakken tverre og havne parallelt med bølgeskummet. Da må du lene deg inn mot bølga med hengtak inn i bølgeskummet.



De kansje sykeste bølgene vi opplevde på turen, var på vei hjem fra La Grasiosa nedover vestkysten av Lanzarote til Famara. Her kom virkelig de store havdønningene fra vest inn mot den langgrunne bukta. En utrolig følelse å bli løftet så høyt opp og ned av bølger, mens man har full kontroll og padler på. Virkelig havpadling må jeg si!

Capuchinofjellet?