USKESLUPPEN SUP-KURS

 Info kommmer...

Kystens landsstevne i Kristiandsand

I dagmorges ble vi oppringt av Fedrelandsvennen, regionavisa på Sørlandet, som ønsket å møte oss for en lite intervju på fjorden. Vi avtalte å møte en trivelig journalist like ved innseilinga til Kristiandsand, der vi liret av oss mange gode røverhistorier fra turen så langt. Journalisten la spesielt merke til den avslappa holdningen vi hadde, da vi fyrte opp pipe, snus og fortalte ham at det befant seg en liter hjemmebrent bakerst i kajakken :-) Han likte tydeligvis at vi var jordnære padlere som også hadde sine svin på skogen.

Etter intervjuet, surfet vi på hekkbølga til journalistens båt og tok en rulleoppvisning på fjorden.

Kystens landsstevne 

På Bragerøya i Kristiandsand var det i dag duket for det årlige landstevnet i Forbundet Kysten. Bao Quoc og meg selv har lenge gledet oss til å besøke treffet, som ivrige medlemmer av Kystlaget i Trondhjem. 

Lokallagsflagget til Kystlaget i Trondhjem er heist på kajakkene for å markere at vi kommer langveisfra!

Mandal - Søgne

For en nydelig dag på sørlandet!

Sola skein så flott på fjorden i dag, da vi padlet innover mot Mandal og Sjøsanden. Det ble til og med anledning til en liten strekk på stranda sammen med alle familiene som nøt ferien.

Småbåtleia videre østover fra Mandal, var full av båttrafikk denne solfylte sommerdagen. Det gikk veldig bra å padle i slikt farvann, siden båtførerne så oss og tok hensyn. I de trangeste sunda, gikk båttrafikken dessuten sakte.

 

Like utenfor Søgne, padlet vi med kveldssola inn i det koselige Hellesundet, et gammelt handelssted langs båtleia. Her traff vi på en trivelig padlemann langs bryggekanten som serverte oss cognac og cola i kajakkene :-)

Båttrekk til det glade sørlandet

Helt utrolig, vi kom oss opp av posen kl. 07.00 i dag, det må være ny rekord! Det var selvsagt for å rekke avtalen med båttrekket over Listeeid. Herfra har sjøfarende trukket båtene sine over et 1500m strekk på land, for å unngå å måtte runde det fryktede Listalandet. I likhet med båttrekkene over Stadlandet, var båttrekket over Lista, en gammel reiserute under vikingtiden. I dag er nyttefartøy såpass store og sjødyktige at de kan runde Listalandet i de fleste forhold. Likevel tilbys det båttrekk på sommeren for fritidsbåter under 35fot. En sørvis utført av Eilef og Turid Liland og sønnen deres Jan, som hjalp oss med å frakte kajakkene med traktoren sin. 

Det flotte med å trekke båten over Listeeid, er at man får padle ut en nydelig smal fjord, ned til Farsund, med mye spennede å se langs land. Som hesten med regntøy...

For et drittvær som skulle ønske oss velkommen til sørlandet denne morgenen! Det var bare å komme seg i havn i Farsund og søke ly for regnet på kafe. Desverre hadde vi ikke noe appetittelig mat å bringe på restauranten som oppfordret om medbrakt, så vi trakk heller opp i gata til en tradisjonell kafe som serverte fiskesuppe!

 Selv om regnhetta var trukket godt over panneluggen for å skydde mot regnet, kunne vi ikke unngå å legge merke til noen unike fjellformasjoner øst for Farsund! En massiv stripe av svart fjell hadde gjennomskåret den rødlige gneisen, akkurat som fugemasse som presses inn i en gammel vinduskarm. Dette er lava som har trengt inn og størknet der grunnfjellet sprakk på grunn av tektonisk bevegelse. Dette fenomenet er kjent som en Diabasgang og den mørke bergarten ble faktisk brukt til å lage redskaper for mange mange år siden!

Utover ettermiddagen tittet solen endelig frem og ønsket oss hjertelig velkommen til det blide sørlandet! Vi padla innover fjorden mot Sprangereid kanalen, også en gammel reiserute under Vikingtiden, for å unngå det værharde Lindesneslandet. Den nylig gjenåpna sprangereidkanalen var skikkelig forseggjort med tursti på begge sider, båtplasser og parkanlegg. På ei av broene traff vi 4 tenåringer som hoppet sommeren inn i kanalen!

Det begynnte å gå mot kveld da vi kom ut av sprangereidkanalen og flere av båtene som passerte hadde musikkanlegget på full guffe, med glade sørlendinger som skålte for den fine sommerkvelden. Vi var trøtte etter en lang dag og klar for å finne overnatting, og kanskje det var noen som ville by oss på fest?
Da vi satt på ei av flytebryggene og strakk på beina, kom hun tøffende, som askepott ridende på hest!
Hun hadde en råstilig vannskuter og cruisa rundt med håret blafrende i vinden. Jeg prøvde å skryte av skuteren hennes, fortalte hvem vi var og sa vi lette etter overnattingsplass. Hun tok desverre ikke hintet, eller så hadde hun bedre planer for kvelden enn å henge med to svette padlere. Uansett anbefalte hun en koselig strand borti høgget der Bao og meg campet i solnedgangen.

Komlemiddag for værfaste padlere i Berefjord

I dag voknet vi opp til striregn som slo på teltduken. Frokosten av proteinhavregraut ble fortært i soveposen og der ble vi store deler av formiddagen. Bølgene utenfor Berefjord hadde ikke gitt seg vesentlig fra gårsdagen og vi var lite lystne på å padle 6km i slik sjø, langs steile klipper før vi kom i le av Hidra.
En eldre kar fra Klepp, som hadde hytte like ved fjorden, var kjent med det lumske havet utenfor hytta si og fortalte mange historier mens vi speida utover havet. Han var en ærlig og real kar og det var tydelig at han ikke ønsket at vi skulle padle den dagen. Mange sjøfolk, fiskere og turister hadde visstnok forlist utenfor her, så da Nils tilbød skyss med bilen sin, var vi ikke vanskelige å be. Da Nils inviterte oss inn på komlemiddag som kona Sylvia hadde laget, var vi hvertfall ikke vanskelige å be! Det var et fantastisk kraft-måltid i god tradisjonrik vestlandsstil! Tusen takk for maten Sylvia!

  

 

 

Nils kjørte oss til Abelsnes rett sør for Flekkefjord, hvor vi kunne padle i relativt sjermet farvann inn til Sigersvoll på Listalandet, der vi overnattet i venteskuret til båttrekket.

Jæren og Dalane

I dag voknet vi altså i gode senger hjemme hos mine foreldre i Stavanger og fikk servert en god frokost før vi tok fatt på neste etappe over Jærens rev. Et fryktet havområde på 100km utaskjærs fra Tananger til Egersund. Desverre fikk vi ikke opplevd de mektige bølgene og de lange strekkene denne gang, da vi måtte ta indre leia langs riksveg 44....

Etter nok et godt måltid på restaurant i Sogndalstrand, et koselig sted med en snegle som logo, hvor tiden selvsagt går veldig sakte, kom vi oss endelig i kajakkene igjen. Mine forelde vinket farvel og lykke til på sjøen, da vi la ut fra Sogndalstrand, med 20km foran oss til Hidra.

Sydvest kommer godt med i sommerregnet

På havet var det nok av bølger å bryne seg på, men av verkommelig størrelse. Etappen fra Sogndalstrand til Åna-Sira gikk i stødig tempo, selv om sjøen begynnte å bli rotete, men herfra begynnte ting å skje!

Reflekssjøen fra de steile klippene av Anortositt, tok seg kraftig opp ved Åna-Sira, i tilegg til at elvestrømmen bidro til å gjøre sjøen vannvittig uryddig og KØDDEN! Hvor langt ut må vi padle for å unngå dette her spurte jeg Bao, som også jobbet iherdig i heksesjøen. Tror det gir seg 3-4km ut fra land ropte Bao og kikket på meg med sitt sindige vesen. Vi måtte rett og slett bare prøve å padle oss gjennom heksesjøen i 10 km til vi var i le av Hidra.

Jeg har sjeldent vært så sjerpet, når jeg padler kajakk som det jeg var i dag. Jeg hadde ikke sjangs til å studere de runde fjellformasjonene av Anortositt og Noritt, som er så rike på mineraler. Jeg måtte bare gynge hoften med bølgene og holde åra gående for å holde kajakken på rett kjøl. Bao Quoc var i samme posisjon og opplevde til og med å bli løftet opp i lufta av ei pyramidebølge, for så å deise ned i sjøen igjen. Da var det på tide med en liten time-out i ei av de små buktene langs klippene. Etter å ha sjekket været og spist sjokolade i 20 min, padlet vi ut igjen i håp om at sjøen var roligere lenger sør. Da dette ikke var tilfelle, snarere tvert imot, mestemte vi oss for å søke nødhavn i Berefjord, som vi visste ville være skjærmet. Bølgene var sinnsykt store i munningen inn til Berefjord, i tilegg til at det lå et svært tau, spent opp mellom to blåser, som vi måtte unngå å hekte oss opp i, da vi surfet inn.

Vel inne i Berefjord, fant vi en koselig teltplass i regnet og sloknet da hodet traff puta :-)

Stavanger

Da var vi endelig kommet til Vestlandets perle, Stavanger, min egen hjemby! Vi ankom Stavanger sjøveien og ble godt tatt i mot av mine foreldre. Etappen fra Austevoll til Stavanger gikk vel og merke unna i rekordfart, uten så mange padletak, men dette var nødvendig for å holde tidsskjemaet. Vi er altså tilbake i rute!

Tusen takk til min far, som hjalp til med å lage og montere en liten kjølfinne på Baidarkaen min. Den har vært et stort savn i medsjø og kommer forhåpentligvis til å holde meg på rett kurs rundt sørlandet.

Også stor takk til min kjære mor som så omtenksomt inloserte oss i barndomshjemmet med god mat og drikke.

Vi traff også en likesinnet kar nede i Sandvigå, som også bygget seg en Baidarka på kurs sammen med oss i januar. Hans navn er Erik, og siden han ikke lenger er så ung, går han under kallenavnet gammel erik, selv om han hverken har ljå, eller horn i pannen. Kort sagt, en trivelig kar som kom med kaffe og cognac :-)
Desverre så ble det ingen anledning å padle sammen med oss inn Byfjorden denne gangen. Setter stor pris på de SKK-padlerne som ønsket å følge oss og håper vi kan ta en tur senere til høsten i stede.