Padleplan

Vi har laget en foreløpig padleplan for sommerens padletur fra Trondheim til Oslo, for at både vi og andre skal ha noe å forholde seg til.

Første etappe fra Trondheim til Kristiansund, blir unnagjort ved hjelp av Kystekspressen, for å spare to padledager i kjedelig og kjent farvann. Vi har også noen avtaler i august å rekke, så derfor jukser vi litt for å komme fortere frem.

Dagsetappene kommer til å være 38km i gjennomsnitt, men da regner vi med en eller to dager værfast og flere dager med nærmere 60km. Total padleavstand fra Kristiansund til Oslo er ca. 1000km.

Overnattingsstedene kommer til å endres undervegs ettersom vi padler nedover, men planen skisserer sånn høvelig hvilket tidspunkt vi passerer de nevnte stedene langs kysten.


Ønsker du å kontakte oss undervegs?

Vi setter pris på kontakt med andre mennesker undervegs på turen, da vi sikkert kommer til å bli lei av hverandre etter et par uker. Vi har mobiltelefoner liggende i vesten under hele turen, og vil prøve å besvare tekstmeldinger og anrop under pausene.

Vi ønsker også å invitere alle venner og kjente til en utepils på Aker Brygge i Oslo, i forbindelse med anløpet i hovedstaden! Dagen blir annonsert når vi nærmerer oss!

Turforberedelser

Tiden har gått fort siden forrige blogginnlegg og sommerens padleeventyr begynner allerede kommende lørdag! Det er på tide på tide å reflektere kjapt over hva man har gjort før ferien og tenke tilbake på alt det gode arbeidet som er lagt ned.

Bao Quoc, min gode padlekammerat og jeg har jobbet jevnt og trutt det siste halvåret med bygging og ferdistilling av hver sin Baidarka seildukskajakk. Arbeidet har vært givende og sosialt nede på Kystlaget i Trondheim, men også tidkrevende. Flere bilder og beskrivelser av kajakkene vil komme etterhvert som kajakkene blir pakket på slutten va denne uka. Foruten kajakkarbeidet, har både Bao Quoc og meg selv fullført hver vår utdanning på NTNU, etter mange års hardt arbeid. Det føles godt å ha den solide teoretiske kunnskapen og graden i boks, før vi legger ut på eventyr og begynner i jobb senere på sommeren.

Padlemessig har det ikke blitt så fryktelig mange lang-turer å skryte av. Vi har såvidt fått testa kajakkene i litt bølger, med et par redningsøvelser. Det har likevel ikke vært noen negative overaskelser med farkostene og padleformen ser ut til å være i orden. Vi gleder oss veldig mye til padlestart på lørdag!

Sommerens padletur Trondheim - Oslo

Det store høydepunktet for 2012, nærmer seg for hver dag som går! En ramsalt padleopplevelse står på sommerens agenda, et padleeventyr fra Trondheim til Oslo i selvbygget Baidarka, sammen med min gode venn Bao Quoc Le!

Planen er å starte fra Trondheim eller Kristiandsund avhengig av tidsskjema, lørdag 7.juli. Derifra går turen sørover langs vestlandets vakre fjorder og sjærgård, forbi Hustadvika, Stadtlandet, Bergen, Stavanger, Jærens rev, Lista, Sørlandets mange små perler og til slutt innover Oslofjorden, til landets hovedstad der den ligger innerst og smiler med sitt operabygg!

Vi planlegger å padle den 1200km lange turen på mellom 25 og 30 dager, altså 50km per dag og et par dager å gå på i tilfelle havguden poseidon blåser litt for mye innover Norskekysten!
turen vil til tider være tøff og hard, men vi legger primært opp til at det skal være en skikkelig trivelig tur.

Motivasjonen for turen er at Bao Quoc har strekningen utestående fra Norge på langs ekspedisjonen han padlet i fjor, siden han satte turen på vent ved Kristiansund. Selv er jeg motivert av å dra på en skikkelig langtur i favoritt-fremkomstmiddelet mitt, kajakken! Som ekstra motivasjon ønsker vi å padle for en god sak, type "padle for world peace" eller "padle for cancer". Vi vet ikke enda hvilken sak vi skal padle for, siden det er så mange gode kampsaker å velge mellom. Har du en sak du mener vi bør padle for, er det bare å ta kontakt.

Selv om vi begge har over 12 års padleerfaring og gjennomført videregåendekurs i havpadling, tar vi ikke lett på forberedelsene! Frem mot turen vil vi padle våre Baidarka kajakker i så mye varierte forhold som mulig, både med og uten last. For min egen del vil det ta litt tid å venne seg til denne typen kajakk og eskimoåre, da jeg stort sett har padlet hav-racer med wingåre.

Bygging av Baidarka inuittkajakk

Kjære padlevenner, padleuvenner og nyskjerrige mennesker som enda ikke har satt sin rompe i en kajakk!
Jeg har nå bygget min første kajakk etter 14 års padling i fabrikkbyggde kajakker. En klassisk Iqyax (Baidarka) seildukskajakk opprinnelig fra de Alleutiske øyer i Alaska. Jeg skal nå berette om kurset, kajakken, inuittene og gleden av å bygge noe med hendene!

Alleutiske inuitter og deres padlevaner

Da mennesker fra Asia vandret over Bering-stredet mellom Sibir og Alaska for flere tusen år siden, valgte noen særinger å slå seg ned på de ugjestmilde Alluittiske øyene, fremfor å trekke nedover vestkysten av Amerika til California eller andre hippere steder. De Alluittiske øyene danner en vulkansk øybue skapt av lava som stiger opp på grunn av subduksjonen av stillehavsplaten under den Nord-Amerikanske platen. I tilegg til at øyene preges av mye røft vær og lave temperaturer, tyter det til stadig vekk lava og aske ut av vulkenene, noe som virkelig bidrar til å gjøre forholdene barske!

Så hvorfor begynnte disse særingene å padle kajakk? Det var ikke for mosjon, konkurranse eller rekreasjon, slik vi gjør i dag, men faktisk en nødvendighet for å overleve. Matfatet på de Alluittiske øyene var snaut på grunn av de karrige og kalde forholdene. Sjøpattedyr og fisk, var på mange måter den eneste maten folk kunne skaffe seg og derfor var det nødvendig med en eller annen form for båt. Ideen med å lage en liten smal båt med dekk som man satt i, var i så måte ideel, da det var sikrere enn kano og raskere enn robåt. Da også trær var en sjelden ressurs på øyene, måtte man bygge båtene med minst mulig tre og selskinn ble derfor valgt som det ytre skallet av båten. Inuittene designet dermed Iqyax'en, som den het på alleuttisk, en lang, rettkjølt seildukskajakk med ramme av spanter, ræling og kjøl.

Iqyax'en som senere ble kalt Baidarka, av russerne som oppdaget Alaska på midten av 1600-tallet, skiller seg fra den tradisjonelle Grønnlandskajakken ved at den er lenger, mer volumiøs og med cockpiten trukket lenger bak. Mange oppdagere opp gjennom tidene har vært fasinert av disse inuittkajakkene og vår mentor på kajakkbyggekurset Anders Thygesen, hadde mange teorier om disse spesielle farkostene. Først og fremst var kajakkdesignet bestemt av bruksområdet og forholdene hvor kajakken ble brukt. Felles for grønnlandskajakkene og baidarkaen var at de skulle brukes til jakt. Dernest ble de også brukt til transport, stort sett til og fra jaktområdene. Baidarkaen, eller Iqyax som den heter, var ekstra lang fordi den skulle brukes over større havstrekk mellom de Alleuttiske øyene, mens grønnlandskajakken var liten og manøvrerbar for å jakte sel i fjordene langs kysten av Grønnland. Anders Thygesen påpekte også at Iqyax'en endret seg i løpet av tiden russerne kontrollerte Alaska. Inuittene ble tvunget til å jakte sjøoter, da skinnet var ettertrakted handelsvare og måtte padle langer og lenger for å finne den minkende sjøoterbestanden. Derfor ble Iqyax'en bygget lenger for å være mer effektiv i store havdønninger og over lange strekk. Beretninger fra oppdagere i området har beskrevet Baidarka kajakker på nærmere 7m med råsterke padlere som holdt 20km/t i medsjø!

Tilpassning av kajakken

Det har alstå vært tradisjon å tilpasse Iqyax'en til forholdene man padler i og personen som padler. Derfor satt jeg lenge i tenkeboksen før kurset for å bestemme hvordan båten skulle være. Med mange års padleerfaring og litt tips fra Anders Thygesen og Bao Quoc, som har padlet Norskekysten i Baidarka, kom jeg frem til at lengden skal være 545cm for å ha nok vannlinje til å kunne oppnå høy fart, uten at det går vesentlig ut over manøvrerbarheten. Bredden skulle være 54cm, for å gi nok stabilitet i grov sjø, samtidig som det ikke er for baljete. Andre tilpassninger jeg ønsket var høyt fordekk for å kunne sitte med høy knær for effektiv padling i tilegg til en relativt stor cockpit for lettere inn-ut-entring.

Ræling

I og med at jeg kom for sent til kurset på grunn av Charterpadling på Lanzarote, måtte jeg raskt hive meg i arbeidet for å komme ajour med de andre 6 kajakkbyggerne. I motsetning til tradisjonelle robåter i tre hvor man begynner med kjølen, starter byggingen av seildukskajakker med rælingen, altså formen på dekket. To 2x1 tomms stendere av furu ble spendt opp til å forme skroget av kajakken. Her var det mulighet for individuelle tilpassninger av skrogformen.

For hver 20cm langs undersiden av rælingen, skar jeg ut spor til spantene ved hjelp av bor og en skarp kniv. Stenderne som utgjorde rælingen ble etterhvert skrudd sammen i akter og baug ved et stykke tre som gjorde at rælingen fikk sitt rette spenn og symetri.

Dekksbjelker ble så skrudd på plass mellom rælingen. Først med rette på bakdekket og senere de krokbøyde dekksbjelkene på fordekket. For å holde rett vinkel på rælingen gjorde jeg speidersurringer med vokset hampetau.

Borer hull til treplugger for å feste baugen til dekkpartiet

 Iqyax - et kunstverk

Da baugpartiet skulle skjæres ut i kryssfiner, så jeg muligheten til å utfolde mine kunstneriske evner. Jeg følte med ett at jeg var tilbake i kunst og håndverkstimen på grunnskolen, hvor jeg laget allskens rare figurer i tre som jeg prakket på tanter, onkler og besteforeldre i julegave. Når Anders Thygesen i tilegg nevnte at inuittene var opptatt av detaljer og finish på sine kajakker, fikk jeg enda et påskudd for å pynte litt på Iqyax'en min.

Hva var vel bedre enn å designe baugen som en liten sel som kikker opp av vannflaten mens jeg mater på gjennom bølgene?

Selen fikk mye kritikk og assosiert med Donald duck :-(

Spanter

Er kajakken symetrisk?

Spante-emnene ble først nøye utvalgt med tanke på treets styrke og åringer. Deretter høvlet vi spantene runde på ene siden.
Den kansje tøffeste jobben ved kajakkbygging er bøying og tilpassning av spantene. Denne jobben ble gjort av kajakkspesialisten selv ved hjelp av damping før bøying. Fokuset var høyt og spenningen stor når sjefen konsentrert tilpasset spantenen med perfekt bøy for kajakksproget.

Langsgående lister på akterdekk og fordekk

 Behandling med linolje

Etter at hehe rammeverket var ferdig, ble det malt med linolje for å bevare treverket bedre. Kajakkspesialisten hadde tilsatt litt rødpigment i olja for å gi en karakteristisk rødfarge på ramma som var tradisjon blandt alluittene.

Selen i baugen måtte modifiseres etter kraftig kritikk. Undertegnede er meget fornøyd med kunstverket

 Montering av duk

Den tykke bommulsduken ble først sydd til å forme baugen og akter, slik at den kunne strekkes bakover og tres over akterstevnet. Dette var en skikkelig mannsjobb som krevde hele mannskapet av 7 kajakkbyggere i tilegg til spesialisten selv. Om duken skulle bli stramm som trommeskinn, måtte krefter til! 

For å få duken stramm rundt rammeverket, måtte duken strammes i to omganger. Først ved å sy løkker rett innenfor rælingen på dekk av Iqyax'en. En ekstra sterk line ble brukt til å stramme duken som ved en korsett. Resultatet ble en stramm og fin duk på undersiden av Iqyax'en. Siste del av strammingen ble gjort ved å sy sammen duken med flere sømmer langs midten av dekket. 

Fornøyd syerske!

Cockpit og luker - kronen på verket

Siste del av arbeidet var høvling og pussing av cockpitring og lukeåpninger. Dette er det første man legger merke til ved en kajakk og måtte derfor gjøres med flid. Selv valgte jeg å ha en relativt stor cockpit, en stor lasteluke bak og en midtstilt liten luke foran. Lukene ble sydd på duken med flere runder vokset hampetau.

 Stolte kajakkbyggere!

Kurset ble avsuttet lørdag kveld, en uke etter at vi kom til Vestfossen, med brask og bram og jobbing til sent på natt for å male kajakkene med grunning. Selv om vi jobbet lange dager, kuttet oss på hendene og strevde i blant, var det et kjempetrivelig kurs! Jeg storkoste meg og ser tilbake på det gode selskapet med de 6 andre kajakkbyggerne og kajakkspesialisten selv.

Charterpadling Lanzarote 2012

Den første uken av det nye året utspant seg som et eksotisk padleeventyr sammen med hyggelige mennesker ved sydlige breddegrader!

Som en slags reprise på fjorårets runding av Lanzarote, dro 7 ivrige padlere fra NTNUI, TKK, Stormgjengen, Bjørns kajakk og THPK på chartertur med avreise fra Norge siste dagen i det forrige året.
Det var utrolig morsomt å feire nyttårsaften på strandpromenaden i Puerto del Carmen med det demokratiske band og høy cigarføring! På slaget 12 hoppet vi alle i Atlanterhavet for å vaske vekk fjorårets skit samtidig som vi gikk rene opp av vannet og inn i det nye året, fantastisk!

Wingåre vs. eskimoåre i Nelo Surf-ski

Dagen derpå tok vi det relativt rolig, kun en liten ettermiddags sprell hos kajak del mar for å teste hans nye Nelo surfeski. Vi plasket rundt ved havna i alt fra sylskarpe race-surfski's til fiskekajakker, alt måtte prøves. Mia måtte til og med prøve eskimorull med surfski, uten særlig hell.

Selve padleturen startet vi mandags morgen fra Orzola på nordspissen av Lanzarote, hvor vi padlet ut i noen svære havdønninger, før vi vendte nedover til Caleta del Sebo på La Grasiosa.

Campingplassen ved Caleta del Sebo var basen vår i 4 dager, et avslappende sted hvor surfere, hippyer og livsnytere bor i telt gjerne flere uker i strekk. Etter fjorårets tur, skjønte Anders at slakkline er vanskelig å få spendt opp, da øya såvidt har trær! Men gleden var stor da vi fant to påler å spenne opp slapplina mellom. turens store slakkline mester må sies å være Bjørn, som i løpet av et par dagers terping, mestret slakklina som en linedanser!

For å opprettholde tradisjonen med å runde en Kanariøy, bestemte vi oss for å runde La Grasiosa som er ca. 26km i omkrets. Turen skulle likevel bli en del lenger enn forventet på grunn av de sinnsykt store bølgene som brøt mot land. Vi måtte holde mange hundre meter ut fra land for å være sikker på at en kjempebølge ikke ville bryte i fanget på oss og i værste fall skape en risikofyllt redningsoperasjon. Vi våget heller ikke å gå i land på stranda hvor vi planla lunsj, så det ble gode 24km i kajakken før vi kunne gå trygt i land på andre siden av øya!

På sørsiden av øya, derimot, var mølgene litt snillere, så her var vi flere dager å trente på surfing med havkajakk i de brytende bølgene inn mot stranda. For dem som ikke har prøvd dette, vil jeg anbefale det på det sterkeste hvis du vil få inn rask respons og gode padletak. Kort fortalt, padler du på alt du greier når du ser bølga bygge seg opp bak deg. Jo mindre bratt bølga er, jo mer fart må du ha for at den ikke skal gå under deg. Når hekken løfter seg og du ser baugen synker litt ned, betyr det at bølga skyver deg framover og du må nå legge åra over på styretak bak med mye trykk på bladet for at kajakken skal gå rett frem. Til syvende og sist vil kajakken tverre og havne parallelt med bølgeskummet. Da må du lene deg inn mot bølga med hengtak inn i bølgeskummet.

De kansje sykeste bølgene vi opplevde på turen, var på vei hjem fra La Grasiosa nedover vestkysten av Lanzarote til Famara. Her kom virkelig de store havdønningene fra vest inn mot den langgrunne bukta. En utrolig følelse å bli løftet så høyt opp og ned av bølger, mens man har full kontroll og padler på. Virkelig havpadling må jeg si!

Capuchinofjellet?

Arctic sea kayak race 2011

Sommerens store høydepunkt var Artic Sea kayak Race i vesterålen. Et tradisjonsrikt padletreff og havkajakkløp som arrangertes for 21. året på rad i idylliske padleomgivelser. Forrige gang på ASKR i 2009 gad absolutt mersmak, så dette året var jeg fast bestemt på å reise oppover. Tilfeldigvis passet det godt med en kompistur jeg var med på i Lofoten, uken før ASKR, så jeg fikk to gode uker i nord, når jeg hadde tatt bryet med å kjøre helt opp fra Stavanger i en liten konebil.

Som tidligere år, besto ASKR av en rekke spennede aktiviteter fra søndag kveld til påfølgende fredag. Jeg meldte meg på langturen på yttersiden av Vesterålen, også kalt long Ramble. Turen startet mandag morgen med en lang etappe i høljende regn utover Eidsfjorden til Gaukværøy helt ut i havgapet hvor vi overnattet på ei nydelig strand. Andre padledag gikk nordover langs yttersiden solskinn, med sightseeing mellom holmer og skjær. Nok en gang blir jeg imponert over arrangørene og måten de greier å lede en så stor gruppe padlere i så jevnt tempo med såpass god sikkerhet. I tilegg er stemningen avslappet og uformell. Siste overnattingen på long Ramble hadde vi på Åsand, hvor Oluf og meg rigget til den tradisjonelle felt-badstuen!

Som ved alle turer, er det på sin plass med en litt nerding om kajakkutstyr :-)
Jeg padlet altså Long Ramble med Reval Extreme type R, slagskipet i flåten, en monster av en havracer! Kajakken var ypperlig for forholdene under turen. Båten kunne ta utrolig mye last i de tre lastelukene uten at det hemmet padlingen i særlig grad. Den ble mye mer stødig med last, noe som var fordel i de store havdønningene på yttersiden av Vesterålen. Fikk mange gode surfer hvor GPS'en logget 19km/t på det meste!

Surfski World Cup - Fredag 29. juli 2011

For andre året på rad ble det arrangert Surfski world cup løp i forbindelse med ASKR race day. Dette er en nysatsing for padlemiljøet i Norge, men en kjent for for padling i varmere strøk. Surfski er og blir den raskeste kajakk for havpadling, så det har kun vært et tidsspørsmål før Surfski ville ta over blandt toppadlerne på ASKR. I motsetning til det tradisjonelle marathonløpet hvor deltakerne pleier å padle lange smale havkajakker rundt Skogsøya, skal surfski-løpet være ca. 25km langt og gå mest mulig i åpent farvann hvor man kan utnytte bølgene til surf. Årets løp gikk derfor fra Skipnes og rett nordover til vending ved nordvestsiden av Skogsøya. Desverre for de erfarne Surfski-padlere, var det lite bølger de kunne utnytte, men for oss som er nybegynnere på surfeskien, var det nærmest fordel med minst mulig bølger, da disse kajakkene er runde og smale som tømmerstokker.

Totalt 15 kajakker stillte til start, var det en K2 havkajakk, to K1 havkajakker og resten surfeski av varierende stabilitet. Ekstra spennende var det å stille til start sammen med verdens beste surfski-padlere Dawid Moche og Sean Rice fra Sør-Afrika, i tilegg til flere andre dyktige padlere fra Norge, Danmark og Nederland.

Magefølelsen var ikke særlig bra i forkant av løpet. Dagen før hadde jeg veltet i Surfskien min under en prøvetur og jeg visste at sjangsen for at jeg velter er enda større når jeg i tilegg blir sliten av et langt løp. Og akkurat det skjedde...

Halveis til Skogsøya var jeg så sliten av å balansere Nelo-skien, at jeg veltet i det friske havet. Ekstra surt var det å se padlere suse forbi meg mens jeg jobbet med å klatre oppå skien igjen. Uansett, fikk jeg karret meg oppå og padlet inn i mål, et mange padleerfaringer rikere :-)

Vinner Sean Rice padlet de 25 kilometrene på utrolige 1t 49min, følgt av Dawid Moche på 2. og Joep van Bakel på 3. plass.

Fra venstre, Joep van Bakel, Sean Rice og Dawid Moche

Siste dag av Vestlandsseilasen 2011

Seilasen så langt vært veldig effektiv og fin. Vi la fra kai på søndag 12.juni og er nå på siste etappe nedover mot Sotra, Bergen. Desverre bød siste dagen på gråvær og ingen vind, men det var mye spennende geologi langs land.....

Solund Devonbasseng


Rett sør for Værlandet gikk vi gjennom trange sund, i et område kalt Solund, rett ved munningen av Sognefjorden. Her kom vi tett på de skurte bergartene langs skipsleia og vi kunne lett se at her var det noe spektakulært!



















Selv på avstand kunne vi se hvor grov bergarten var. Omtrent som gammel tysk bunker-betong med masse småstein i for å tynne ut den kostbare sementen. Det kunne faktisk vært tilfellet også, eneste forskjell er at småsteinene i bergarten her, er 400 millioner år gamle steiner som har blitt fraktet ned i ei grop sammen med sand og silt. Bergarten kalles heller ikke tysk bunker-betong, men konglomerat, og disse gamle gropene kalles Devonbasseng ettersom de ble dannet i perioden Devon for ca. 380 millioner år siden.

Fra Landet blir til

 La Norge revne og fyll riften med sand og grus

Tidligere på seilasen observerte vi hvilke kollisjonskrefter som har omdannet bergartene på nordvestlandet. Gneisen på Stadlandet var tydelig preget av forskyvning, trykk og press. Når det gjelder Devonbasseng, slik som vi seilte forbi i dag, kommer det av at landet ble strekt, etter kollisjonen med det som i dag er Grønnland.

Figuren viser hvordan de grå-brune bergartene presses over det røde laget under. Deretter oppstår rifter på langs av kysten og bergartene sklir fra hverandre langs sprekkene fordi det gamle Grønnland og Norge beveger seg fra hverandre.

Sprekkene og forsenkningene ble fylt opp av grov sand og småstein som ble fraktet med elvene som gikk ned fra fjellene i innlandet. Vær, vind og bevegelser i fjellet, gjorde at de relativt nyskapte fjellene ble erodert, slik at elvene som rant mot kysten førte med seg stadig mer grus, sand, silt og leire. Bassengene av sand og grus kan i dag sees som forsteinede bergarter, også kalt konglomerat eller sedimentære bergarter. Selv om det trolig ble skapt mange slike basseng, er det kun noen få som eksisterer på vestlandet i dag. Foruten Solund, som vi seilte forbi, finnes Hornelen, Kvamshesten og Håsteinen, alle ligger i Sogn og Fjordane.

Utvikling av Devonbasseng, Fra Landet blir til

Politisk engasjert konglomerat sier klart i fra hva han mener!

Marinens kronjuvel, KNM Skjold er også på tur gjennom Devonbassenget!