Bygging av Baidarka inuittkajakk

Kjære padlevenner, padleuvenner og nyskjerrige mennesker som enda ikke har satt sin rompe i en kajakk!
Jeg har nå bygget min første kajakk etter 14 års padling i fabrikkbyggde kajakker. En klassisk Iqyax (Baidarka) seildukskajakk opprinnelig fra de Alleutiske øyer i Alaska. Jeg skal nå berette om kurset, kajakken, inuittene og gleden av å bygge noe med hendene!

Alleutiske inuitter og deres padlevaner

Da mennesker fra Asia vandret over Bering-stredet mellom Sibir og Alaska for flere tusen år siden, valgte noen særinger å slå seg ned på de ugjestmilde Alluittiske øyene, fremfor å trekke nedover vestkysten av Amerika til California eller andre hippere steder. De Alluittiske øyene danner en vulkansk øybue skapt av lava som stiger opp på grunn av subduksjonen av stillehavsplaten under den Nord-Amerikanske platen. I tilegg til at øyene preges av mye røft vær og lave temperaturer, tyter det til stadig vekk lava og aske ut av vulkenene, noe som virkelig bidrar til å gjøre forholdene barske!

Så hvorfor begynnte disse særingene å padle kajakk? Det var ikke for mosjon, konkurranse eller rekreasjon, slik vi gjør i dag, men faktisk en nødvendighet for å overleve. Matfatet på de Alluittiske øyene var snaut på grunn av de karrige og kalde forholdene. Sjøpattedyr og fisk, var på mange måter den eneste maten folk kunne skaffe seg og derfor var det nødvendig med en eller annen form for båt. Ideen med å lage en liten smal båt med dekk som man satt i, var i så måte ideel, da det var sikrere enn kano og raskere enn robåt. Da også trær var en sjelden ressurs på øyene, måtte man bygge båtene med minst mulig tre og selskinn ble derfor valgt som det ytre skallet av båten. Inuittene designet dermed Iqyax'en, som den het på alleuttisk, en lang, rettkjølt seildukskajakk med ramme av spanter, ræling og kjøl.

Iqyax'en som senere ble kalt Baidarka, av russerne som oppdaget Alaska på midten av 1600-tallet, skiller seg fra den tradisjonelle Grønnlandskajakken ved at den er lenger, mer volumiøs og med cockpiten trukket lenger bak. Mange oppdagere opp gjennom tidene har vært fasinert av disse inuittkajakkene og vår mentor på kajakkbyggekurset Anders Thygesen, hadde mange teorier om disse spesielle farkostene. Først og fremst var kajakkdesignet bestemt av bruksområdet og forholdene hvor kajakken ble brukt. Felles for grønnlandskajakkene og baidarkaen var at de skulle brukes til jakt. Dernest ble de også brukt til transport, stort sett til og fra jaktområdene. Baidarkaen, eller Iqyax som den heter, var ekstra lang fordi den skulle brukes over større havstrekk mellom de Alleuttiske øyene, mens grønnlandskajakken var liten og manøvrerbar for å jakte sel i fjordene langs kysten av Grønnland. Anders Thygesen påpekte også at Iqyax'en endret seg i løpet av tiden russerne kontrollerte Alaska. Inuittene ble tvunget til å jakte sjøoter, da skinnet var ettertrakted handelsvare og måtte padle langer og lenger for å finne den minkende sjøoterbestanden. Derfor ble Iqyax'en bygget lenger for å være mer effektiv i store havdønninger og over lange strekk. Beretninger fra oppdagere i området har beskrevet Baidarka kajakker på nærmere 7m med råsterke padlere som holdt 20km/t i medsjø!

Tilpassning av kajakken

Det har alstå vært tradisjon å tilpasse Iqyax'en til forholdene man padler i og personen som padler. Derfor satt jeg lenge i tenkeboksen før kurset for å bestemme hvordan båten skulle være. Med mange års padleerfaring og litt tips fra Anders Thygesen og Bao Quoc, som har padlet Norskekysten i Baidarka, kom jeg frem til at lengden skal være 545cm for å ha nok vannlinje til å kunne oppnå høy fart, uten at det går vesentlig ut over manøvrerbarheten. Bredden skulle være 54cm, for å gi nok stabilitet i grov sjø, samtidig som det ikke er for baljete. Andre tilpassninger jeg ønsket var høyt fordekk for å kunne sitte med høy knær for effektiv padling i tilegg til en relativt stor cockpit for lettere inn-ut-entring.

Ræling

I og med at jeg kom for sent til kurset på grunn av Charterpadling på Lanzarote, måtte jeg raskt hive meg i arbeidet for å komme ajour med de andre 6 kajakkbyggerne. I motsetning til tradisjonelle robåter i tre hvor man begynner med kjølen, starter byggingen av seildukskajakker med rælingen, altså formen på dekket. To 2x1 tomms stendere av furu ble spendt opp til å forme skroget av kajakken. Her var det mulighet for individuelle tilpassninger av skrogformen.

For hver 20cm langs undersiden av rælingen, skar jeg ut spor til spantene ved hjelp av bor og en skarp kniv. Stenderne som utgjorde rælingen ble etterhvert skrudd sammen i akter og baug ved et stykke tre som gjorde at rælingen fikk sitt rette spenn og symetri.

Dekksbjelker ble så skrudd på plass mellom rælingen. Først med rette på bakdekket og senere de krokbøyde dekksbjelkene på fordekket. For å holde rett vinkel på rælingen gjorde jeg speidersurringer med vokset hampetau.

Borer hull til treplugger for å feste baugen til dekkpartiet

 Iqyax - et kunstverk

Da baugpartiet skulle skjæres ut i kryssfiner, så jeg muligheten til å utfolde mine kunstneriske evner. Jeg følte med ett at jeg var tilbake i kunst og håndverkstimen på grunnskolen, hvor jeg laget allskens rare figurer i tre som jeg prakket på tanter, onkler og besteforeldre i julegave. Når Anders Thygesen i tilegg nevnte at inuittene var opptatt av detaljer og finish på sine kajakker, fikk jeg enda et påskudd for å pynte litt på Iqyax'en min.

Hva var vel bedre enn å designe baugen som en liten sel som kikker opp av vannflaten mens jeg mater på gjennom bølgene?

Selen fikk mye kritikk og assosiert med Donald duck :-(

Spanter

Er kajakken symetrisk?

Spante-emnene ble først nøye utvalgt med tanke på treets styrke og åringer. Deretter høvlet vi spantene runde på ene siden.
Den kansje tøffeste jobben ved kajakkbygging er bøying og tilpassning av spantene. Denne jobben ble gjort av kajakkspesialisten selv ved hjelp av damping før bøying. Fokuset var høyt og spenningen stor når sjefen konsentrert tilpasset spantenen med perfekt bøy for kajakksproget.

Langsgående lister på akterdekk og fordekk

 Behandling med linolje

Etter at hehe rammeverket var ferdig, ble det malt med linolje for å bevare treverket bedre. Kajakkspesialisten hadde tilsatt litt rødpigment i olja for å gi en karakteristisk rødfarge på ramma som var tradisjon blandt alluittene.

Selen i baugen måtte modifiseres etter kraftig kritikk. Undertegnede er meget fornøyd med kunstverket

 Montering av duk

Den tykke bommulsduken ble først sydd til å forme baugen og akter, slik at den kunne strekkes bakover og tres over akterstevnet. Dette var en skikkelig mannsjobb som krevde hele mannskapet av 7 kajakkbyggere i tilegg til spesialisten selv. Om duken skulle bli stramm som trommeskinn, måtte krefter til! 

For å få duken stramm rundt rammeverket, måtte duken strammes i to omganger. Først ved å sy løkker rett innenfor rælingen på dekk av Iqyax'en. En ekstra sterk line ble brukt til å stramme duken som ved en korsett. Resultatet ble en stramm og fin duk på undersiden av Iqyax'en. Siste del av strammingen ble gjort ved å sy sammen duken med flere sømmer langs midten av dekket. 

Fornøyd syerske!

Cockpit og luker - kronen på verket

Siste del av arbeidet var høvling og pussing av cockpitring og lukeåpninger. Dette er det første man legger merke til ved en kajakk og måtte derfor gjøres med flid. Selv valgte jeg å ha en relativt stor cockpit, en stor lasteluke bak og en midtstilt liten luke foran. Lukene ble sydd på duken med flere runder vokset hampetau.

 Stolte kajakkbyggere!

Kurset ble avsuttet lørdag kveld, en uke etter at vi kom til Vestfossen, med brask og bram og jobbing til sent på natt for å male kajakkene med grunning. Selv om vi jobbet lange dager, kuttet oss på hendene og strevde i blant, var det et kjempetrivelig kurs! Jeg storkoste meg og ser tilbake på det gode selskapet med de 6 andre kajakkbyggerne og kajakkspesialisten selv.