Padlerne nyter livet i sola nedover til El Golfo

Skyfri himmel, ingen vind, men fortsatt en del uryddig sjø nedover langs kysten. De to siste dagene har vi kunnet sjøsette klokken 10, padle 15km i hurtig lett tempo før vi tok lunsj fra klokken 12 til klokken 3. Dette var absolutt noe mannskapet satte pris på. Siden vi greide å padle i 6km/h, kunne vi nyte livet i sola i steden for å kjempe mot klokke slik vi måtte gjøre første dagen.

Fantastisk Geologi
Vi surflandet fint på ei lita sandstrand midt i Timanfaya nasjonalpark. Området har status som nasjonalpark på grunn av de mange vulkanene og det spesielle landskapet med svart oppsprukket basalt. Her er det tydelig at lavastrømmer har veltet ned fra fjellene og størknet veldig fort slik at det dannes porøse, kantede steinblokker.

Lavasmelten må ha vært mafisk, altså rik på tunge, mørke mineraler som jern og magnesium. Vi fant også mye olivin mineraler innesluttet i de mørke steinene. Dette grønne mineralet med formel

(Fe,Mg)₂SiO₄ er egentlig sjeldent på jordens overflate siden det størkner ved temperaturer rundt 1400 grader, men i dette tilfelle har lavaen brakt disse mineralene opp fra det underliggende magmakammeret.

Mineralene selges forøvrig på turistplasser for 4 euro per stein, mens vi kunne plukke så mange vi ville på stranda.

Den fryktede stranda i El Golfo

El Golfo er en fantastisk liten landsby, og den siste byen langs nordvest-siden av Lanzarote. Stedet er kjent for sin geologi. Mange turister stopper her hver dag for å ta bilde av de lagdelte klippene i svarte, gule og røde farger. Stedet er også fryktet av sjøveisfarende på grunn av de heftige brenningene langs kysten. Vår venn Bjarke, kjørte derfor nedom tidligere på dagen for å sjekke forholdene for landing. Han konstaterte at sjøen var såpass rolig at vi lett kunne surfe inn på stranda og telte der.

Da vi kom til El Golfo merket vi hvordan dønningene plutselig slo opp i det de traff grunt farvann. Akkurat som i La Santa, hadde vi fått beskjed om å sikte på en bestemt plass, mellom brenningene. Landingen gikk derfor smertefritt og vi gjorde stor suksess blant turistene da vi surfet inn.

Da vi bestillte entrecote på restauranten og sa vi hadde landet i kajakk, fikk vi stor aplaus fra de lokale resteuranteierne. Aldri før hadde de møtt kajakker som hadde landet i El Golfo. Vi hadde virkelig vært heldige med været denne uken. Vanligvis pleide sjøstrøyten å stå langt oppover strendene her.