Kosepadling til La Santa på dag 3

Å vokne til soloppgang og stille hav på stranda på La Grasiosa er kansje det nærmeste man kommer paradis. Det var en nydelig morgen, hvor vi nøt frokost og kaffe på den avslappa campingplassen.

Også padleetappen ble veldig avslappende denne dagen. Vi hadde tross alt kommet i rytmen, spist mye karbohydrater og sjøen var speilblank til å begynne med. Vi unnet oss nærmere tre timer lunsjpause på ei strand like sør for den kjente surfestranda Famara.


Under hele turen holdt vi til venstre, med hav på ene siden og vulkanske bergarter på andre siden. Vi siktet som regel på neste nes eller klippe og vi kuttet mange bukter fremfor å ligge klistret i fjæresteinene. Da var det kjekt å kunne holde 20 spørsmål og synge noen gamle sjømannsviser for å få timene til å gå. Heldigvis fikk vi også se noen båter som passerte oss i ny og ne. Men kansje mest spennende var det å se alle de rare menneskene som oppholdt seg langs klippene. Det var turister på flukt fra strandpromenaden, fiskere, nudister og syklister.

 

 Surfebyen La Santa

Vi merket allerede etter lunsj, at sjøen var mer urolig nedover kysten i forhold til strekket fra Grasiosa og ned til Famara. Dønningene kom inn fra nordvest og reflektertes fra klippene. Det var også et lite vindpust på 3-4 m/s, ikke at det betydde noe særlig. Padlingen gikk likevel greit nedover siden vi holdt oss unna brenningene langs land. Omtrent en tredjedel ned langs nordvest-kysten av Lanzarote, kom vi til surfebyen La Santa. Her lå det tett i tett med sortkledde surfere i bølgene og ventet på den syvende bølge, siden tommelfingerregelen sier at hver syvende bølge er ekstra stor. Selv hadde jeg veldig lyst å prøve meg i bølgene sammen med surferne, men fant ut at jeg trolig ville fått mange illsinte spanjoler etter meg om en gul torpedo av en kajakk plutselig meide dem ned.

Bjarke som driver kajakkutleiefirmaet, kayak del mar, har under hele turen sendt oss værmelding og vurdering av landingsforhold ved de ulike overnattingsstedene. Siden bølgene er store på nordvest-siden og bryter heftig mot land, dirigerte han oss inn mot en liten slipp for fiskebåter midt i La Santa. Dybden var såpass bra utfor havna, at bølgene ikke brøt ved innseilingen. Vi møtte faktisk Bjarke på sykkel i La Santa, som var nyskjerrig på hvordan turen hadde gått sålangt.

Han kunne da fortelle at en gruppe på 4 padlere på rundtur i dobbelkajakker, hadde hatt problemer med innseilingen her for et par år siden. Dønningene var da 8 meter høye og brøt kraftig på begge sider av innseilingen, slik at padlerne valgte å snu og padle de 30 kilometerne tilbake til La Grasiosa for å komme trygt på land. Da forsto vi at vi var heldige med været denne uka!

Overnattingen i La Santa var forøvrig også veldig spesiell. Vi overnattet på en liten sandflekk i havna, med mange turister, fiskere og surfere som kom innom for å spør hva slags tøffinger vi var som kom i kajakk og slo opp telt i havna.