Charterpadlerne runder nordspissen

Dag to i padleparadis startet mye bedre enn dagen i forveien. Vi innså alle at vi hadde startet litt for hardt og tatt oss litt for mye ut dagen før. Derfor ble det rolig start oppover langs nordøst-kysten. Det rolige tempo skulle ikke vare evig, da vi innså at vi kunne komme til å få samme problem som i går, lite tid på slutten. Vi dannet et tauelag og padlet på for å komme til lunsjstranda ved Jameos del Aqua.

Surflanding ble mer og mer interessant for hver strand

Astrid har fått store padlemuskler på turen

Etter lunsj bar det videre nordover mot havnebyen Orzola og norsspissen av øya. Padleformen tok seg raskt opp og vi oppdaget av vi lå veldig bra an i forhold til tidsskjema. Derfor unnet vi oss litt rulling, steinhinking og sightseeing på nordspissen.

Jørgen ville også hinke seg inn på nordspissen for å slå lens, men det var ikke så lett.

Det var nydelige forhold da vi rundet nordspissen. For første gang fikk vi padle i et sund med land på begge sider. På venstre side steg en mektig klippevegg av lagvis avsatte eruptive bergarter, mens La Grasiosa lå¨som en flat sanddekket øy med et par små fjelltopper på høyre side.

Vi gikk i land rett sør for havnebyen Caleta del Sebo, på en skikkelig koselig campingplass. Alle turistene på campingplassen hilste på oss sjøfarende og pratet livlig om fint vær og gode surfebølger. Det viste seg at La Grasiosa er veldig populært for charterturister som ønsker en avslappa, ikke materialistisk ferie. Her på øya er det få biler, sand i gatene og snaut 700 innbyggere. Eneste problemet var magre løshunder som hadde rømt fra en kenel like ved, for å tigge mat av campingturistene.

For å belønne padlemannskapet for to dagers hard padling, bestemte vi å gå på restaurant. Jørgen, som var ernæringseksperten blant mannskapet, var bekymret for at vi fikk for lite karbohydrater. Han var ekstremt sulten og ønsket kun å få i seg en stor porsjon med næringsrik mat for å bygge opp den han hadde tært gjennom dagen.

Skuffelsen var derfor stor da vi fikk en liten skosole av en entrecote, pommes frites og et par tomatbåter, uten noe saus. Vi visste at maten på kanariøyene er mye sarv og tjafs som de pakker på turistene, men de kunne i det minste laget større porsjon når de så fem sliten Nordmenn på tur. Det endte med at Jørgen kjøpte oss noen berlinerboller til desert, før vi gikk tilbake til teltet og spiste en stor bolle frokostblanding.