Stadlandet

Padleturens mest omtalte havstrekk, blandt andre sjøveisfarende, er Stadlandet. Dette høye smale landpartiet helt sør i Møre og Romsdal, stikker langt ut i havgapet og tvinger små så vel som store båter å runde de steile klippene, hvor sjøen slår mot land. Den lenge planlagte Stadtunellen var desverre ikke bygget enda, torsdag 12.juli 2012, så vi som alle andre måtte dermed ta oss forbi det foryktede landet.

Vi tok en tidlig kveld i forveien, på Kvamsøya, like Nord-øst av Stadlandet. Det ga oss et glimrende utgangspunkt dagen etter til å padle med vinden og bølgene i ryggen, over Vanylvsgapet, rett på vest-kapp. Kryssingen gikk fint, men lange store havdønninger, men sjøen ble straks mere rotete jo nærmere klippene vi kom. Vi diskuterte litt frem og tilbake hvor tett på land vi skulle padle, og la oss til slutt ca. 60m fra klippene, da Baidarka kajakkene viste seg å være veldig sjøsterke i den rotete sjøen. Det ble likevel full konsentrasjon i 3 timer, intil vi endelig kom i smult farvann inn mot Ervika. Her krasj-surfet vi inn på stranda sammen med andre mer eller mindre erfarne surfere, før vi begynnte letingen etter et lunt sted for lunsj. Utrolig nok, fant vi ei veikirke like oppfor stranda, som serverte velsignede vaffler og kaffi til alle som stakk innom! Vi satt i kirkestua og halvsov, mens vi fyllte på lagrene for nye basketak rundt siste del av Stad.

 

 

Like Sør for Ervika, var havet en del roligere enn på Nordvest-siden. Vi kunne padle langs klippene og studere den sterkt deformerte gneisen, med flotte folder og strukturer. Bao Quoc, som har padlet Stadlandet i tenårene, visste om noen spennede grotter og kiler i klippene som vi kunne padle inn. Det var litt av en opplevelse å padle inn i 3m brede grotter, med stupbratte fjellsider på begge kanter, mens vi hørte bølgesuset, eller kanskje det var er grottemonster!