Stadlandet

De seilende studenter la ut fra Ålesund havn, tidlig onsdag morgen, med kurs for det beryktede Stadlandet. En klippe så stor at ingen mann i verden kan klatre den. Et nes så langt ut i havet, så Terje Vigens ytterste øer blir bare for barnemat å kalle. Et land, så høyt at det stopper driftende skyer langs Norskekysten og skiller landet i to på værmeldingen! Et hav utenfor Stad, hvor tusenvis av skip har forlist og gjenferd av gamle sjømenn lusker langs klippeveggene, på jakt etter landkrabber og andre grønnskollinger.

Dette er Stadlandet!!




 Vi var heldige med været denne gang. Litt gammel sjø, lite vind og sol :-)

Stadlandets geologi

Strukturgeologisk kart over Stad. Gneiss domes in orogeny

Du kan ikke unngå å se den flotte geologien langs Stadlandets steile klipper. Her er geologien blottet for alle som seiler forbi og man kan lett tenke seg til hva som har skjedd her:

Bergarten på Stad og i området rundt nordvest-landet er gneis med forskjellige karakterer. Gneisen her stammer fra urtiden, altså eldre enn 1000 millioner år siden, men den ble omdannet under den kaledonske fjellkjedefoldningen for ca. 420 millioner år siden.

Omdanningen av bergarten innebar økt trykk og temperatur fordi det som i dag er Grønnland, krasjet oppå det som i dag er Norge, slik at bergartene langs vestlandet ble presset ned og omdannet. Vi finner blant annet tegn til heftig omdanning i området, fordi det finnes ørsmå mengder diamant i området utenfor Ålesund. Fordi diamant krever ekstremt høyt trykk og temperatur for å krystallisere, kan vi si at disse bergartene må ha vært presset dypt ned i jordskorpa av platetektonikk.

Hvis vi ser på bildet fra sørvestsiden av Stadlandet, ser vi at gneisen ligger liksom i lag på skrå. De ulike lagene, eller fargene i gneisen kommer av ulikt mineralinnhold. Det kan også være at bergarten en gang i tiden var lagvis før den ble omdannet. Det er vanskelig å si med så gamle bergarter.

Man kan også tenke seg at foliasjonsretningen eller lagene ligger på skrå fordi de er blitt presset slik da Grønnland krasjet inn fra nordvest..

Silda båthavn

Kveldens lune havn, sør for Stad ble Silda. Ei koselig lita øy rett før Måløy, hvor de virkelig har gjort det koselig for sjøveisfarende som stikker innom.

Her møtte vi ei kliss naken lita havfrue som satt på en påle ved innseilinga og ønska oss velkommen. Jeg ser for meg at mang en sliten sjømann har verdsatt hennes lune smil i det de kommer inn fra storhavet utenfor Stad med dagens fangst.

Vi møtte også "Moods of Norway" båten i havna og konkluderte med at det måtte være et stort internasjonalt motesjow på vei til fiskeværet Silda.